Kultur – hva er det?

Norge møter verden

Ordet kultur blir brukt i ulike sammenhenger, og i dette kapitlet ser vi nærmere på Norge som et flerkulturelt samfunn. Vi undersøker derfor: • Hva er kultur – og hva skaper kulturforskjeller? • Hva skjer når kulturer møtes? • Hvordan og hvorfor oppstår fordommer, rasisme og hatefulle ytringer? • Hvor godt integrert er innvandrere i det norske samfunnet? Kultur – hva er det? «Hjemme i Karasjok var jeg som alle andre, og min samiske identitet var så opplagt at den ikke var noe tema. Det var først da jeg flyttet til Trondheim for å studere, at jeg ble bevisstgjort min samiske tilhørighet.» Sitatet er hentet fra et intervju med forsker Kajsa Kemi Gjerpe. Den opplevelsen hun beskriver, er typisk for oss alle. Det er først når vi har noe å sammenlikne med, at forskjellene dukker opp og vi oppdager vår egenart. Vi ser andres kultur og blir bevisst vår egen. I dette kapitlet skal vi bruke en enkel definisjon som sier at kultur er de verdier, kunnskaper og ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon, ofte i noe endret form. Kultur er ikke medfødt, men noe vi blir en del av gjennom den oppveksten og opplæringen vi får. Felles kultur har de som lever «i samme verden», som forstår hverandre og vet hva de kan forvente av hverandre. De har mange av de samme erfaringene, de snakker samme språk og deler enkelte grunnleggende verdier. Kulturen kommer til uttrykk gjennom vaner, tradisjoner og handlinger – for eksempel mat, klær, måter å hilse på, redskaper og språk. Kulturen er i stadig endring. For 100 år siden var Norge en fattig utkant av Europa. Folket bodde spredt, og de aller fleste var bønder eller fiskere. Utover på 1900-tallet vokste industrien, og for om lag 50 år siden startet det som mange kaller «oljeeventyret». Slike store og viktige endringer har påvirket samfunnsutviklingen og endret kulturen, og vi tilpasser oss og bruker de mulighetene vi har i den kulturen som omgir oss, og tida vi lever i. Kultur

Kulturuke og bedriftskultur er to eksempler på ord der kultur er med. Finn minst åtte andre eksempler.Vurderingseksemplar ?

For noen generasjoner siden vasket kvinnene i Norge familiens klær for hånd. Vaske maskinen har tatt over og frigjør tid som kan brukes på andre gjøremål. I vår tid er det mange som kjøper hjelp til husvask. Det var noe bare rikfolk gjorde da dine besteforeldre var på din alder. Den kulturen du selv er en del av, vil være forandret før dine barn vokser opp.

Kultur møter kultur. Alt som legges ut på YouTube og andre nettsteder, er tilgjengelig jordkloden rundt på samme tid. Nye matretter når oss med rekordfart. Vi reiser langt mer enn før; mange ungdommer bruker året etter videregående skole til å se seg om i verden, og rapporterer hjem ved hjelp av teknologi og sosiale medier. Det praktiseres opp mot 200 språk i Norge. I det hele tatt: Verden kommer tettere innpå oss. «Når den ene kulturen møter den andre, oppstår den tredje.» Slik har det blitt sagt av Sturla Stålsett, professor i teologi.

Kulturer i kulturen På en del områder har de fleste nordmenn noe felles, kulturelt sett. Derfor kan vi snakke om en norsk hovedkultur. Vi bruker også kulturbegrepet for å vise forskjeller innad i en større kultur, og snakker da om ulike delkulturer, for eksempel veganere og topp idretts utøvere. De som tilhører en delkultur, kan ha en nær tilknytning til hovedkulturen, men i tillegg skiller de seg gjerne ut fra flertallet i samfunnet, for eksempel når det gjelder verdier, klesstil eller levemåte. Noen delkulturer har et verdisyn som storsamfunnet stiller seg negativt til. Vi vet med sikkerhet at enkelte internasjonale motorsykkelklubber er involvert i organisert kriminalitet. Lojalitet og samhold er viktige verdier for medlemmene. Derfor er det vanskelig for storsamfunnet å få innsyn i hva som egentlig foregår av kriminelle handlinger. Hovedkultur DelkulturerVurderingseksemplar Andre delkulturer er det lettere for stor samfunnet å forholde seg til. Norske toppidrettsutøvere driver med ulike former for idrett, for eksempel golf, langrenn eller håndball. Likevel har de en rekke viktige fellestrekk, som interessen for trening og kosthold – i kombinasjon med lyst og vilje til å konkurrere. Livsstilen deres skiller seg også ut, ikke minst fordi de er på reisefot mesteparten av året. Norske langrennsløpere i verdensklasse skjermes fra familie og venner for å unngå smitte. Friidrettsutøveren Henrik Ingebrigtsen gjorde unna ei hard treningsøkt på bryllups dagen sin. Livet som toppidrettsutøver er forskjellig fra idrett til idrett og fra land til land. Likevel er det nok slik at enkelte norske toppidrettsutøvere føler de har mer til felles med sine konkurrenter fra andre land enn de har med for eksempel norske pensjonister eller med norske ungdommer som ikke driver toppidrett.