Tommel ned for svart arbeid

I en åtteårsperiode brukte en næringslivsleder et renholdsfirma som ikke var registrert hos ligningsmyndighetene. Vaskehjelpen fikk i mange år kontant betaling for jobben, til sammen rundt 200 000 kroner. Den kvinnelige arbeidsgiveren ble dømt til 30 dagers fengsel og måtte betale 20 000 kroner i bot. Dommen gjør et poeng ut av at hun visste at hun gjorde noe ulovlig, ettersom hun selv leder en bedrift. Det hører også med til historien at vaskehjelpen ble dømt til fengsel i ett år og åtte måneder for bedrageri og skattesvik. Hun jobbet svart samtidig som hun mottok nesten 2,2 millioner kroner i trygdeytelser fra NAV. Å utføre svart arbeid er å ta lønnet arbeid uten å betale skatt. Man utfører og får betalt for et oppdrag som skattemyndighetene ikke får rede på, fordi det ikke kommer fram i skattemeldingen. Det er vanskelig å vite omfanget av svart arbeid. En undersøkelse utført av SMSØ (samarbeid mot svart økonomi) viser at to av ti kjøpte svart arbeid i 2009. En av ti gjør det samme i 2018. Det er den som utfører svart arbeid, som bryter loven. Strafferammen er bøter og opp til seks års fengsel for skatteunndragelse. Arbeidsgiveren løper også en risiko. Det er ikke lov å betale over 10 000 kroner kontant for et utført arbeid. Større beløp betalt kontant kan føre til at man blir tiltalt for medvirkning. Svart arbeid rammer alle parter: • Den som kjøper svart arbeid, kan ikke gå rettens vei eller skrive en klage dersom arbeidet er dårlig utført, fordi det ikke finnes noen dokumentasjon på at arbeidet er utført. • Den som utfører svart arbeid, har av samme grunn verken rett til dagpenger ved arbeidsledighet eller sykelønn. • Lovlydige arbeidsfolk som ikke vil jobbe svart, taper kampen om nye oppdrag. De må ta seg bedre betalt fordi de må betale Svart arbeidVurderingseksemplar skatt. • Beregninger viser at staten og kommunene årlig taper flere titalls milliarder kroner i skatteinntekter fordi noen jobber svart. Det får konsekvenser for samfunnsøkonomien. Lavere skatteinntekter fører til at politikerne må skjære ned på budsjettene og kanskje kutte i fellesgoder som skole, helse, kultur, trygder og andre tjenester.