Å fordele goder og byrder

Hvor går grensa for innblanding? Burde det for eksempel bli forbudt å røyke hjemme hos seg selv? At noen må ta skolen om igjen eller kanskje ikke får seg jobb fordi de mangler relevant utdanning, går ikke bare ut over den det gjelder. Det medfører også kostnader for fellesskapet, som både går glipp av den kompetansen samfunnet trenger, og de skatteinntektene som deltakelse i arbeidslivet skaper. Men som vi har sett, hadde fraværsregelen også noen uheldige konsekvenser, blant annet for dem som fikk lengre ventetid på lege kontorene. Å styre samfunnet gjennom lover og regler er ikke alltid enkelt.

Hver uke er det muntlig spørretime i Stortinget. Da må statsministeren og andre statsråder svare på spørsmål fra stortingspolitikerne. Spørretimen blir direkte overført på NRK. Her er det Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet som vil ha svar av finansminister Siv Jensen. Å fordele goder og byrder Politikk handler også om å løse de mange oppgavene i samfunnet som er for viktige eller omfattende til at enkeltmennesker kan stå alene om dem. For eksempel gjelder det politiet og forsvaret, som Vurderingseksemplar er opprettet for å verne innbyggerne mot indre og ytre uro. Skole, Fellesgoder helsestell og veier er andre eksempler på viktige fellesgoder som det er politikkens og det offentliges ansvar å sørge for at alle har tilgang til. Å bygge og drifte skoler, sykehus og veier koster penger, derfor må det offentlige ha inntekter. De viktigste er:

Skatter og avgifter fra privatpersoner. Det kan for eksempel være skatt på

inntekt, moms på varer og tjenester og avgifter på tobakk, alkohol og bensin. På den måten bidrar hver enkelt av oss med penger til statskassa.

Skatter og avgifter fra bedriftene. Det gjelder blant annet arbeidsgiveravgift, selskapsskatt og skatter fra oljevirksomheten i Nordsjøen.

Eierskap i bedrifter. Staten har inntekter fra sine eierandeler i en del bedrifter, for eksempel Equinor.

Vi kan tenke oss alle inntektene til det offentlige som en «fellespott» som blir brukt til å finansiere de oppgavene staten og kommunene har i det norske samfunnet. For eksempel bruker fylkeskommunene rundt 28 milliarder kroner i året på videre gående utdanning, eller nærmere 160 000 kroner per elev i gjennomsnitt. En del av «fellespotten» blir også ført tilbake til innbyggerne i form av trygder og andre økonomiske støtteordninger. Det gjelder for eksempel barnetrygd, arbeidsledighetstrygd og stipender til elever i den videregående skolen. Vi har også en del støtteordninger til det private næringslivet, for eksempel jordbruksstøtte. Slike trygder og støtteordninger kaller vi offentlige overføringer. Når staten først samler alle sine inntekter i en «fellespott» og deretter deler «fellespotten» ut igjen, kaller vi det omfordelingspolitikk. Målet med omfordelingspolitikken er å flytte penger dit de trengs mest. Det er også et mål å benytte den til å jevne ut de største inntektsforskjellene i samfunnet og hjelpe personer som er i situasjoner der egne inntekter ikke strekker til. Dersom du for eksempel blir arbeidsledig eller arbeidsufør, får du trygd som finansi eres av den statlige «fellespotten». På den måten tar fellesskapet et ansvar for dem som trenger det.

Offentlige overføringer Omfordelingspolitikk Statskassen Staten tar og staten girVurderingseksemplar

Skatter r Avgifter ter O Overføringer Tjenester

Personer og bedrifter