Ikke-demokratiske styresett

Over halvparten av verdens befolkning lever i land som kan karakteriseres som ikke-demokratiske. Det kan være fordi styresmaktene ikke respekterer innbyggernes grunnleggende rettigheter og de demokratiske verdiene, eller det kan skyldes at de politiske lederne har kommet til makten på andre måter enn gjennom frie valg. Ikke-demokratiske samfunn finnes i ulike varianter, og ikke alle er like ufrie. Grovt sett kan vi skille mellom to typer ikke- demokratiske samfunn:

Mangelfulle demokratier. Land der de som styrer, er valgt av folket, men grunnleggende demokratiske verdier undertrykkes likevel. Landet kan ha domstoler eller medier som er mer eller mindre styrt av politikerne. For eksempel i Ungarn har den folkevalgte regjeringen innført lover som begrenser medienes frihet, og som gjør det mulig å overvåke og bøtelegge medier for å «fornærme den offentlige moralen». Regjeringspartiet har også tatt delvis kontroll over domstolene.

Diktaturer. Land der lederne verken ivaretar de demokratiske verdiene eller er stemt fram av folket gjennom frie valg. Også de framstår i ulike former, for eksempel: • Militærdiktaturer, der en gruppe fra de væpnede styrkene har tatt makten. • Ettpartistater, der ett enkelt politisk parti har tilranet seg makten og forbudt andre partier å drive sin virksomhet. • Religiøse diktaturer, der den politiske makten er samlet hos en gruppe religiøse ledere. I den mest ekstreme formen for diktatur har myndighetene full kontroll med innbyggerne sine og slår hardt ned på den minste motstand. De krever lydighet, både i tanke, ord og handling, og overvåkning av vanlige borgere er vanlig. Slik minner det om det totalitære samfunnet som Orwell beskrev i romanen 1984. Ikke-demokratiske land

Reflekter over påstanden: «Så lenge myndighetene sørger for min sikkerhet og velferd, er ikke frie valg og demokratiske verdier så viktig.»Vurderingseksemplar ?

Det koreanske folket hyller sin leder Kim Jong-Un, som nærmest framstår som en guddom. Det er få land i verden hvor undertrykkingen og kontrollen med innbyggerne er så total som i Nord-Korea, der innbyggerne risikerer å havne i fangeleir, i verste fall å dømmes til døden, for å uttrykke motstand mot myndighetene.