Sosial dumping – ulovlig urettferdighet satt i system

De færreste velger svart arbeid dersom huset skal få nytt elektrisk anlegg. Det Det norske arbeidsmarkedet har behov for utenlandsk arbeids- skyldes hensynet til kraft, og alle borgere i EU-land kan ta seg arbeid i Norge. I 2019 sikkerhet. Hvordan kan var det om lag 200 000 arbeidsinnvandrere i Norge. Flertallet det da ha seg at kommer fra Polen eller andre østeuropeiske land. Tre av ti er kvin- barnepass er blant de ner, og et flertall av dem jobber i hotellbransjen. tjenestene som mange De aller fleste arbeidsinnvandrere tjener langt bedre enn de kjøper svart? ville ha gjort i hjemlandet. De får tilgang på velferdsgoder, for eksempel dagpenger og gratis utdanning for dem som tar med seg familien sin. Mange snakker norsk og trives. De får betalt etter tariff, og er beskyttet av den samme arbeidsmiljøloven som gjelder for alle andre. Likevel ser vi stadig eksempler på det som kalles sosial dumping. Vi bruker betegnelsen hvis utlendinger som arbeider i Norge, får betydelig dårligere arbeidsforhold enn norske arbeidstakere i tilsvarende stillinger. Vurderingseksemplar

Sosial dumping

Arbeidstilsynet avdekker stadig grove lovbrudd knyttet til sosial dumping. I en konkret sak viste det seg at flere titalls polske arbeidere hadde arbeidsdager på over ti timer og arbeidsuker på mer enn 60 timer. De hadde svært lav grunnlønn og fikk ikke ekstra betalt for overtid. Boforholdene var elendige. Arbeiderne bodde tett på hverandre i boenheter som de leide av arbeidsgiver, enkelte i en konteiner som de betalte dyrt for, andre i kjellere uten vinduer, ventilasjon eller rømningsveier. Til slutt ble det for mye for arbeiderne: De sendte to anonyme brev til Arbeidstilsynet. Det resulterte i en lang og detaljert liste med krav til utbedringer som arbeidsgiveren selvfølgelig måtte rette seg etter. Sosial dumping rammer først og fremst arbeidstakeren, som blir grovt utnyttet og må jobbe for altfor lav lønn. I tillegg skaper denne typen arbeidslivskriminalitet urettferdige konkurranseforhold mellom bedrifter. De som driver lovlig, har problemer med å få nye oppdrag fordi firmaer som utnytter utenlandsk arbeidskraft, kan tilby en lavere pris på jobben som skal gjøres. De som jobber i firmaer som følger reglene, mister dermed jobben. Dermed taper staten skatteinntekter – og må i tillegg betale trygd til dem som blir uten arbeid. Tiltak som kan forebygge og hindre sosial dumping Minstelønnsavtaler. Selv om det ikke er noen generell minstelønn i Norge, er det innført minstelønn i enkelte bransjer for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig. Bedrifter innen bygg og anlegg, hoteller, renholdsfirmaer og fiskeindustribedrifter er eksempler der minstelønnsavtaler gjelder. Støtte og oppfølging fra kolleger. Professor Wojciech Nowiak har dybdeintervjuet polakker som arbeider i Norge. De forteller at sosial dumping er mindre vanlig på arbeidsplasser der det i tillegg til arbeidsinnvandrere også jobber mange nordmenn. Det kan skyldes at diskrimineringen da blir mer synlig, og at kolleger stiller opp for hverandre for å

ordne opp i urettferdighetene. Lederne i fagforeningene kan ta opp saken og kreve innsyn i arbeidsavtalene. Kontroller fra Arbeidstilsynet og skattemyndighetene. Representanter fra Arbeidstilsynet kan når Vurderingseksemplar som helst dukke opp uanmeldt på en arbeidsplass for å kontrollere at både arbeidsinnvandrerne og bedriftsledelsen har papirene i orden og overholder lover og regler. Lignings myndighetene følger også med, hyppige kontroller og fellende dommer virker avskrekkende og forebygger arbeids livs - kriminalitet.