5 minute read

Scott vil ha jobb, en ordentlig jobb

Det har ikke blitt flere uføretrygdede de siste årene, men antall unge uføretrygdede i alderen 18 – 30 år har økt over en lengre periode. Det skyldes først og fremst at stadig flere for tidlig fødte og barn med store fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser vokser opp og blir voksne. Enkelte vil gå rett fra et tilrettelagt opplegg i videregående og over på uføretrygd, fordi de ikke kan jobbe. Andre får arbeidslivstrening på skolen. Da blir utfordringen å finne arbeid i en vernet bedrift, eller arbeidsplass der unge med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser kan oppleve mestring og fellesskap. Det gjelder for eksempel Scott. Han har autisme. Det innebærer at han har vansker med å fungere i sosialt samvær med andre, og han føler seg ofte misforstått og utenfor. Scott både vil og kan jobbe, og slik tenker han om framtida:

«Jeg synes det er vanskelig at mange av lærerne behandler oss som barn. Barnslige aktiviteter og sanger gjør meg irritert og jeg føler meg undervurdert.

Ofte sier jeg nei hvis noen spør meg om vi skal gjøre noe, for jeg vet ikke helt hva som skal skje. Men om de overtaler meg eller spør om igjen, blir det nesten alltid gøy.

Jeg har styrker og utfordringer på grunn av min autisme. Jeg er ganske god til å huske fakta. Og jeg har et spesielt lag med dyr, jeg synes faktisk det er mye lettere å forstå og kommunisere med dyr. Jeg bor på en liten gård, der jeg har mange forskjellige dyr. Når jeg steller med dem, blir jeg roligere, jeg vet jeg er viktig for dem.

Jeg kjenner det er vanskelig å bli voksen. Jeg er bekymret for at andre skal bestemme over meg og over hva som skal skje videre i livet. At ikke mine ønsker skal bli hørt. Jeg er redd for å bli «puttet i bolig», miste kontakt med venner, familie og dyrene. Jeg ønsker å ha en jobb jeg trives i, helst med dyr, der jeg lærer og bruker det jeg kan. Jeg vil ikke jobbe med ved eller frukt. Jeg ønsker fortsatt å bo på gården. Der vil jeg ha mitt eget hjem. Jeg håper og drømmer om det. Jeg skal ha min egen hund og reptilrom og få noen som hjelper meg med det som jeg trenger hjelp til.» Scott trenger en jobb, kanskje i kombinasjon med en uføretrygd. Lærerne og NAV må samarbeide om å finne en arbeidsplass der Scott får andre utfordringer enn å lage fruktkurver eller hogge ved. På fritida trenger han aktiviteter og samvær med andre mennesker, og det fins en rekke idrettslag og ulike organisasjoner som har fritidstilbud Scott kan vurdere. Hans interesse for dyr kan være et godt utgangspunkt for å hjelpe til i Dyrebeskyttelsen, som tar seg av dyr som må omplasseres, eller som har blitt Vurderingseksemplar forlatt av sine eiere.

Her ser du han med fugleungen.

Sosialt utenforskap

I 1863 fikk Norge en fattiglov som skilte mellom verdige og uverdige fattige. De aller fleste av dem som ikke hadde jobb, ble betraktet som uverdige og arbeidssky mennesker som selv var ansvarlige for sin livssituasjon. Uansett; det fulgte stor skam med å måtte gå på fattigkassa og be om hjelp. I vår tid er forholdene annerledes. Likeverd er en verdi som er nedfelt i Grunnloven og er grunnpilaren i det menneskesynet vi bygger på. Lovgivningen har søkelys på rettigheter for dem som i kortere eller lengre perioder ikke kan forsørge seg selv. Økonomisk stønad fra NAV (sosialhjelp) er en mulighet for dem som verken har trygd eller andre inntekter. Støtten gis inntil vedkommende kan forsørge seg selv. NAV vurderer i hvert enkelt tilfelle hva som er nødvendig for å sikre søkeren det som kalles et forsvarlig livsopphold, det vil si mat og et sted å bo i tillegg til helt nødvendige varer og tjenester. Økonomisk rådgivning, utplassering i bedrift og kompetansegivende kurs er eksempler på innholdet i den individuelle planen som lages for alle som mottar økonomisk stønad over tid. I 2017 utbetalte NAV 6, 6 milliarder i sosialhjelp fordelt på i overkant av 130 000 innbyggere. Fra 2013 til 2017 økte utbetalingene med nesten 30 prosent. Økonomisk stønad Sosialhjelp som viktigste kilde Enslige kvinner Enslige menn Sosialhjelpsmottakere 133 140 52 557 54 920 29 227 Økonomisk sosialhjelp 2018 Kampen for tilsværelsen malt av Christian Krogh i 1889. Du ser utdeling av brød til de fattige på hjørnet mellom Skippergata og Karl Johan i Oslo. Maleriet var en protest mot de enorme forskjellene mellom fattige og rike. Vurderingseksemplar til livsopphold Aya er asylsøker og har nettopp kommet til Norge. Hun har familie her og er glad for endelig å få være sammen med dem. Familien bor i en kommune med mange andre innvandrere fra samme land som Aya, og derfor får hun brukt morsmålet og mye av det hun har lært i hjemlandet. Hun føler seg trygg og ivaretatt av sine nærmeste, men foreløpig føler hun seg som en fremmed i det norske samfunnet. Hun kan bare noen få norske ord, hun har ingen norske venner og kan svært lite om norsk kultur og levemåte.

0 30 000 60 000 90 000 120 000150 000

Kilde: ssb.no

Økonomisk utenforskap

Per er født i Norge og har norsk som morsmål. Han er enslig, bor alene i en blokkleilighet og har ingen kontakt med naboene. Han har helseproblemer og har vært en del sykmeldt de siste årene. Han har ingen nære venner og holder seg stort sett for seg selv. Han føler seg ofte ensom, ikke minst i de periodene han er sykmeldt på grunn av ryggplager. Per prøver så godt han kan å feire jul og andre høytider – alltid alene. Per og Aya lever helt ulike liv, men har én ting til felles: De kjenner seg litt utenfor, hver på sin måte.

Utenforskap er et uttrykk vi bruker om manglende tilknytning til samfunnet. Det fins ulike grader av utenforskap, men som regel brukes ikke begrepet om livssituasjonen til Aya eller Per slik den er beskrevet over. Begge har utfordringer, men ingen av dem står i umiddelbar fare for å miste tilknytningen til storsamfunnet. Foreløpig har de behov for en viss grad av til rettelegging og tiltak, og sjansene er gode for at de klarer seg. Men hva hvis Aya mislykkes i jakten på utdanning og jobb og på sikt isolerer seg fra det norske storsamfunnet? Og hva hvis Per faller ut av arbeidslivet og etter hvert til bringer de aller fleste av døgnets timer i leilig heten sin, nærmest isolert? Da har livs situasjonen til de to tatt en vending som gjør at vi kan bruke ordet utenforskap, fordi veien til deltakelse i arbeids- og samfunns livet etter hvert har blitt både lang og vanskelig å ta fatt på. Aya risikerer en situasjon preget av økonomisk utenforskap hvis hun aldri kommer seg i jobb og over lang tid har svært lave inntekter. Per har i mange år betalt ned på huslånet og vil klare seg økonomisk. Hans utfordring er å unngå sosialt utenforskap: å bli isolert og uten evne til å komme i kontakt med andre.

Utenforskap Vurderingseksemplar

This article is from: