Er norsk integreringspolitikk vellykket?

Integrering er en prosess som foregår over tid, og det finnes ingen standardløsning eller momentliste som i detalj forteller oss hva som skal til før vi kan si at noen er fullt ut integrert i samfunnet. Vi kan si det slik at integreringen er i en positiv utvikling dersom: • innvandrerne og deres barn i stadig større grad får adgang til arbeid, utdanning og mulighet til å delta i samfunnet på lik linje med resten av befolkningen • innvandrerne aktivt benytter seg av mulighetene for å bli integrert

Spørsmålet er om vi kan se en slik utvikling i Norge. Lykkes vi i integreringen? Svaret på det spørsmålet kommer i noen grad an på hva vi velger å sette søkelys på. For mange av deltakerne i introduksjons programmet er verken i jobb eller utdanning ett år etter endt program. Det er store forskjeller mellom kommunene. I noen kommuner kommer 80 prosent av innvandrerne seg ut i enten utdanning eller arbeid, mens tallet ligger på 30 prosent andre steder. Arbeidsledigheten blant innvandrere er dobbelt så høy som i hele befolkningen sett under ett, og det er langt flere innvandrerbarn enn etnisk norske barn som lever i familier med så lav inntekt at det for eksempel er vanskelig å skaffe det som skal til av utstyr og penger for at barna skal kunne delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn. Å motta sosialhjelp er tre ganger så vanlig blant innvandrere enn i befolkningen ellers. Det forteller om sosiale forskjeller som vil bli mindre hvis flere kommer i arbeid. På den annen side: Et stort flertall blant de eldste innvandrermødrene hadde ansvar for barna og var ikke i betalt jobb. Deres døtre er nå over tretti år gamle. Åtte av ti av dem er i jobb og har god utdanning. Trettiåringer med innvandrerforeldre har derfor Vurderingseksemplar langt høyere inntekt enn sine foreldre. Ja, en god del av dem har faktisk en inntekt godt over landsgjennomsnittet for samme alders gruppe. Dette gjelder i særlig grad dem som har foreldre som har innvandret fra Vietnam, Pakistan og India. Vi ser også at en rekke personer med innvandrerbakgrunn har viktige posisjoner i samfunnslivet. Flere i den generasjonen som kom til Norge for mer enn 50 år siden, har både barnebarn og oldebarn. Det gir oss mulighet til å studere forskjeller og likheter mellom tre generasjoner innvandrere i Norge, og se trekk i utviklingen over tid. Det er spesielt interessant å studere tall for norskfødte ungdommer med innvandrerbakgrunn. Statistikk fra SSB viser dette for aldersgruppa mellom 19 og 24 år:

• 30 prosent av dem sier at under halvparten av vennene har innvandrerbakgrunn. Det innebærer at de har mange norske venner. • 48 prosent av kvinner med innvandrerforeldre er studenter. Dette er en høyere andel enn blant norske kvinner i samme aldersgruppe. • Innvandrerjenter og jenter med innvandrerforeldre velger mindre tradisjonelle utdanningsveier enn etnisk norske jenter. De velger for eksempel i større grad realfag i videregående skole. • 36 prosent av menn mellom 19 og 24 år med innvandrerforeldre er studenter. Også det er en høyere prosent enn blant norske menn i samme alder. Vurderingseksemplar

Hvordan definerer læreboka en innvandrer? Hvor stor del av den norske befolkningen er innvandrere? Hva regnes som de tre viktigste integreringsarenaene?

HUSKER DU?

Vurderingseksemplar

Quaiser Saeed Ghazala har samlet familien for å feire sitt fjerde og siste barnebarn. Familiefaren kom til Norge i 1967, som en av de første pakistanerne.