Unge uten utdanning og yrkeserfaring

Unge med lite eller ingen utdanning og arbeidserfaring er en utsatt gruppe både når det gjelder økonomisk og sosialt utenforskap. Å være avhengig av sosialhjelp fra NAV eller flere tiår på uføretrygd fører til et voksenliv med svært lav levestandard. For en ungdom kan det kanskje virke fristende å få utbetalt nok penger til å kunne leie en hybel og betale for mat. Men ganske snart blir det tydelig at barndomsvenner som er i jobb, har en helt annen privatøkonomi. De kan for eksempel kjøpe seg et sted å bo, noe som bare er en drøm for mange unge som lever på trygd eller sosialhjelp. Mange merker også at de gradvis mister kontakten med en del av ? dem som er i jobb – hverdagslivet er så forskjellig. Det kan være ulike grunner til at unge har problemer med å få en fast tilknytning til arbeidslivet. Enkelte har avbrutt utdanningen fordi de totalt manglet skolemotivasjon eller ikke fikk lærlingplass. Rusavhengighet og kriminalitet er andre grunner. I tillegg kommer et økende antall unge med betydelige psykiske helseplager. Felles for dem alle er behovet for tett oppfølging. I 2017 ble det innført en regel som innebærer at alle arbeidsføre mottakere av sosialstønad i aldersgruppa mellom 18 og 30 år har en aktivitetsplikt som innebærer at alle skal delta i en form for jobbaktivitet. NAV er pålagt å følge opp hver enkelt med rådgivning og en klar forventning om aktiv jobbsøking. Det betyr trekk i stønad dersom den arbeids søkende ikke møter opp om morgenen eller på andre måter bryter avtalen med NAV. For mange fungerer kombinasjonen av tett oppfølging, krav og konkrete arbeidsoppdrag. Mead Mustafa fra Brumunddal fikk fast jobb i byggfirmaet der han ble utplassert. «Uten aktivitetsplikt hadde jeg fortsatt gått på NAV. Jeg tror jeg hadde vært mest hjemme», konkluderer han i et intervju med NRK Hedmark. Trekk i sosialstønad til dem som ikke møter til arbeidstrening, gjelder for unge mellom 18 og 30 år. Vurderingseksemplar

Hva kan grunnene Mange kommuner har hatt en viss nedgang i utbetalingene til unge være til at regelen etter at ordningen med aktivitetsplikt ble innført. ikke gjelder alle For andre fungerer ikke utplasseringen i bedrift etter hensikten. aldersgrupper? Dette forteller Astrid, en av de norske deltakerne i NEGOTIATE, et internasjonalt forskningsprosjekt som har dybdeintervjuet unge uten arbeid:

«Jeg har gått inn og ut av arbeidspraksis i sju år. To måneder, tre måneder, og fem måneder. Det hadde vært fint hvis jeg hadde fått fast jobb etterpå. Men jeg får ofte beskjed tidlig om at jeg aldri får fast jobb. De på NAV kaller det for arbeidstrening. Jeg vil være i et arbeidsmiljø der jeg kan delta, og være til nytte. Jeg vil ikke være gratis arbeidskraft.»

Astrid har en funksjonsnedsettelse. Hun har utdanning, ønsker en jobb og er i stand til å jobbe. Aktivitetsplikten er i utgangspunktet ikke et problem for henne. Utfordringen er å finne en arbeidsgiver som er villig til å gi henne en jobb etter at utplasseringsperioden er over. De norske forskerne i prosjektet, Janikke Vedeler og Ida Tolgensbakk, fant at arbeidsgiverne ofte var vinnerne. De fikk gratis arbeidskraft, og den arbeidsledige risikerte å gå på tiltak etter tiltak som ikke førte til arbeid og lønnsinntekt. Det har også vist seg at NAV mister kontakten med enkelte unge, som blir borte fra tiltakene. Det bekymrer, for hvor blir den gruppa av? Hva er alternativene for en ungdom som verken har utdanning eller jobb, og må ha penger for å leve?

Dette mener forskerne kan gjøres for å få flere unge ut i arbeid: Flere lærlingplasser. Garanti for å få lærlingplass vil forebygge brudd i utdanningen og langvarig ledighet.

Mer bruk av lønnstilskudd. NAV betaler deler av lønna til den som er utplassert. Det kan igjen føre til fast ansettelse. Tålmodighet og oppfølging over tid. Det kan ta år før en psykisk lidelse, en fysisk sykdom eller skade er historie, og i mellomtida må verken den det gjelder, eller NAV gi opp. Enkelte helseplager krever tilrettelegging over flere år før eventuelt alminnelige arbeidsoppgaver kan prøves. Arbeidsgivere som tar samfunnsansvar. Christer Hyggen, forsker ved NOVA, har gjort en undersøkelse som viser at arbeidsgivere er skeptiske til unge som har hatt arbeidstrening via NAV. Derfor er det viktig at NAV framsnakker de unge som har hatt ulike former for arbeids trening, og bruker tid på å informere arbeidsgivere og Vurderingseksemplar motivere dem for å gi de unge en sjanse.

HUSKER DU?

Noen har verken krav på dagpenger eller AAP. Hva slags økonomisk støtte kan de søke om hos NAV? Hva menes med sosialt utenforskap? Hva menes med økonomisk utenforskap? Hva innebærer aktivitetsplikten for unge mottakere av sosialhjelp?