Integreringsarenaer

Landbakgrunn for innvandrere i Norge 2019

Nord- Amerika 1,3 % Europa 48,2 %

Asia 35,5 %

Afrika 13,9 %

Noen har bodd kort tid i Norge, mens andre har bodd her i mer enn femti år. I 1975 vedtok Stortinget en innvandringsstopp. Det betyr at en med utenlandsk statsborgerskap ikke kan bosette seg og få varig opphold i Norge av økonomiske grunner. Men loven om innvandringsstopp har visse unntak: Arbeidsinnvandring. Det er fremdeles lov til å ta imot faglært arbeidskraft og spesialister som landet ikke har nok av. Det gjelder for eksempel leger og spesialister innenfor oljeindustrien. I de senere årene har både byggbransjen og helsevesenet vært avhengige av arbeidskraft fra andre land. Etter å ha arbeidet i Norge i minst fem år gir dette i en del tilfeller arbeidsinnvandrere rett til varig opphold i Norge. Familiegjenforening. Innvandrere får ta med seg sin ektefelle og barn under 18 år hvis de fyller kravene myndighetene har satt. Ett av kravene er at det familiemedlemmet som bor i Norge, må ha en viss inntekt. Enkelte kommer for å stifte ny familie med en som bor i Norge. Fra 2017 har norsk lov stilt krav om at begge ektefeller må være fylt 24 år for at de skal få bosette seg her.

Sør- og MellomAmerika 2,8 % Innvandringsstopp Arbeidsinnvandrere Familiegjenforening

Oseania 0,2 % Vurderingseksemplar

Integreringsarenaer

Alle innbyggere, uansett fødeland eller kulturell bakgrunn, har de samme plikter og rettigheter i det norske storsamfunnet. Integrering innebærer at innvandrere skal delta i samfunnet på lik linje med nordmenn, samtidig som de skal ha muligheter til å beholde viktige sider ved sin kultur. Integrering

I dagliglivet innebærer integrering at alle grupper må akseptere at det finnes ulike måter å leve på innenfor rammene av det norske samfunnet.

«Jeg husker første gang jeg så Magdi. Det var fascinerende i seg selv at han var en av de få utlendingene på Midtstuen. Men det som fasinerte meg mest, var at det ikke virka som om han brydde seg om at han skilte seg ut. Han var den eneste muslimen blant arvingene i åsen, men var ikke flau over at han fastet en måned i året. Han bare satt der ved pulten sin med munnskylleflaska han alltid går rundt med under ramadan, mens han svarte på alle spørsmålene de andre kidsa hadde om religionen hans. Han gjemte seg aldri. Han turte å være annerledes. Magdi hadde allerede da selvtilliten jeg mangla.» Utdrag fra Karpe Diem: Dødtid, 2013. Magdi er annerledes enn de andre elevene i klassen, men han har likevel en selvfølgelig og sentral plass blant dem, det viser det korte utdraget fra boka de to i Karpe har skrevet sammen. Integrering handler om at hvert enkelt menneske skal få bruke sine ressurser fullt ut og i like stor grad som andre mennesker i samfunnet. Det må man kunne si om både den selvsikre Magdi og hans kamerat Chirag. De er verken mer eller mindre norske enn klassekameratene fra den gang. Men de bærer videre erfaringer og verdier knyttet til foreldrenes kulturbakgrunn. Det er nettopp denne blandingen som har gjort dem til sentrale personer i norsk samfunnsliv, både som musikere og ressurssterke mennesker med meninger som til tider kan overraske og provosere. Dette er et viktig prinsipp når det gjelder integrering. Målet er ikke at innvandrerne skal bli norske i ett og alt. Det er rom for mangfold så lenge man følger norsk lov. Hva skal til for å bli integrert i det norske samfunnet? Å beherVurderingseksemplar ske det norske språket og bli kjent med norsk samfunnsliv er en forutsetning for i det hele tatt å kunne kommunisere og delta i storsamfunnet. Voksne innvandrere som kommer til Norge, har Introduksjonsprogrammet krav på å få delta på introduksjonsprogrammet, et fulltidstilbud som for de fleste varer i to år. Kurset gir grunnleggende norskopplæring, arbeidstrening og kunnskap om det norske samfunnet. Det er viktig at barn med et annet morsmål enn norsk går i barnehage. Der kan de lære norsk og bruke språket sammen med andre barn. Antallet minoritetsspråklige barn i barnehage er mer enn femdoblet siden år 2000. Hvor foregår integreringen? Vi skal se nærmere på tre viktige integreringsarenaer:

Utdanning. For unge innvandrere eller barn med innvandrerforeldre er utdanning den beste metoden for å skaffe seg en god framtid i Norge. Utdanningen er gratis, og det vet mange barn av innvandrere å benytte seg av. Hvis vi ser på antall medisinstudenter, er innvandrerne overrepresentert i forhold til resten av befolkningen. Det betyr at det prosentvis er flere innvandrere enn nordmenn som studerer medisin. Men bildet er ikke bare positivt. Innvandrer elever gjør det noe dårligere enn landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene i grunnskolen. En av tre gutter med innvandrer bakgrunn fullfører ikke videregående skole i løpet av fem år. Lite utdanning gjør det vanskeligere å komme ut i arbeid og øker sjansen for å miste sosialt samvær med venner som bruker mye av tida si på skole. Fritid. Fritidsaktiviteter har stor betydning for integrering, ikke minst for barn og unge. Idrettslag, musikkorps, fritidsklubber, speideren og kulturskolen er eksempler på fritidstilbud der barn med ulik bakgrunn møtes. Fritidsaktiviteter gir tilgang på venner som deler felles interesser. Vålerenga Fotball har spillere fra over 50 ulike nasjoner og driver et aktivt antirasistisk arbeid. Supporter klubben Klanen har en egen paragraf der det slås fast at den skal bekjempe rasisme.

Integreringsarena.Vurderingseksemplar

Arbeid. En betalt jobb gjør det mulig å forsørge seg selv og andre familie medlemmer og er den beste forsikringen mot fattigdom. Dessuten gir arbeid tilgang til et sosialt fellesskap, muligheter til å forbedre språkkunnskapene samt innsikt i norske tradisjoner og normer. En del innvandrere ender opp i jobber de er overkvalifisert til. Foreldrene til Leo Ajkic (side 73) er utdannet ingeniør og lærer, men fikk jobb som parkeringsvakt og vaskehjelp da de kom til Norge. Det er ugunstig både for arbeidstakeren, bedriften og storsamfunnet, fordi ressursene ikke blir utnyttet godt nok. Enkelte innvandrere har svært lite utdanning fra hjemlandet, og da tar det lenger tid å komme i jobb.

10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % Hele befolkningen Innvandrere i alt Norden Vest-Europa ellers EU-land i Øst-Europa Øst-Europa ellers Nord-Amerika og Oseania Asia Afrika Sør- og Mellom-Amerika Menn Kvinner Sysselsetting etter landbakgrunn 2018 Kilde: ssb.noVurderingseksemplar Tabellen viser store forskjeller mellom ulike land. Hva kan det skyldes?