Bruk stemmeretten

Til avisene fortalte Greta at hun valgte å streike fordi hun var for ung til å stemme. Streik var måten hun og mange andre skoleelever kunne bli hørt på. Hadde Greta vært tre år eldre, kunne hun ha kjempet for klimasaken ved å være med å velge politikere som lovet å jobbe for et mer klimanøytralt samfunn. Frie valg er det viktigste kjennetegnet på et demokratisk samfunn. Valgene gir hver enkelt av oss mulighet til å stemme på personer og partier som vi er enige med. På den måten kan alle som har stemmerett, være med på å avgjøre hva slags politikk som skal få gjennomslag i de kommende årene. Det er ikke alltid så lett å finne et parti som du er enig med i alle spørsmål. Det er mye å sette seg inn i og ikke enkelt å forstå hva som er de viktigste forskjellene mellom partiene. De representerer på sett og vis også hele «pakker» med standpunkter, der du kanskje er enig i enkelte saker, men uenig i andre. Kanskje er du mest enig med Høyre i skolepolitikken, men har større tro på Miljøpartiet De Grønne når det gjelder klimapolitikk. Men på valgdagen har du bare én stemme. Du kan ikke plukke standpunkter fra flere «pakker» for å sette sammen din egen. Du må gi din stemme til det partiet du har mest tro på. I Norge er det valg til flere ulike folkevalgte forsamlinger: Stortingsvalg Stortingsvalg. Ved stortingsvalg gir hver velger sin stemme til et av de politiske partiene som stiller til valg. På den måten påvirker hver enkelt av oss sammensetningen av Stortinget, og med det indirekte hvem som skal sitte i regjering. Det er politikerne der som tar alle viktige avgjørelser i saker som gjelder hele landet, for eksempel Utendørs stemmelokale i Arktis. Bemanningen på hva du skal lære i videregående skole, eller hvor mye skatt vi må en australsk forsknings- betale av lønna vår. I dag har alle norske statsborgere som fyller stasjon bruker stemme- 18 år i valgåret, rett til å stemme ved stortingsvalg. retten.

Vurderingseksemplar

Lokalvalg. I hver kommune velges det et kommunestyre eller et bystyre med rett til å ta avgjørelser i lokale spørsmål, f.eks. om eldreomsorg eller barnehager. På samme måte velger innbyggerne i hvert enkelt fylke sitt eget fylkesting. Valget på disse folkevalgte forsamlingene kaller vi lokalvalg. Ved lokalvalg gjelder stemmeretten også dem som ikke er norske statsborgere, men som har bodd sammenhengende i landet i over tre år.

Sametingsvalg. Den samiske delen av Norges befolkning kan delta i valgene til Sametinget, samenes folkevalgte organ.

Til alle disse forsamlingene velges representantene for fire år om gangen. Valgene til Stortinget og Sametinget blir gjennomført på samme tid, og lokalvalgene gjennomføres to år senere. Derfor har vi valg hvert annet år. Stemmeretten er inngangsbilletten til de politiske valgene. I våre dager opplever vi stemmeretten som noe selvfølgelig, men slik har det ikke alltid vært. Allmenn stemmerett, det vil si at alle over en viss alder kan stemme, er et resultat av at nye grupper av folket steg for steg har oppnådd demokratiske rettigheter. I Norge ble allmenn stemmerett kjempet fram fra siste halvdel av 1800- tallet og fram mot 1913, da også kvinner fikk stemmerett ved stortingsvalg. Etter dette har spørsmålet om utvidelser av stemmeretten handlet om alder, og grensen er blitt endret flere ganger. Lokalvalg

Sametingsvalg

Stemmerett for 16-åringer? Etter årtusenskiftet har diskusjonen om stemmerett handlet om hvorvidt den bør utvides til å inkludere 16- og 17-åringer. Enkelte land har allerede gått i den retningen. De som er for en slik utvidelse, mener det er viktig for å gi unge innbyggere større innflytelse over sitt eget lokalsamfunn og sin egen framtid. De ønsker også å skape større engasjement og deltakelse hos ungdom, og tror tidlig stemme rett kan gi mer aktive velgere og øke valgdeltakelsen på sikt. De som argumenterer mot, hevder at 16-åringer ikke er politisk modne nok, eller at de har for lite kunnskap om politikk til å ta selvstendige valg. De peker også på at stemmerettsalderen bør være den samme som myndighetsalderen, 18, og at det er feil å gi stemmerett til en gruppe av befolkningen som ikke selv kan velges inn på Stortinget eller i kommunestyrene.

Allmenn stemmerettVurderingseksemplar Mener du at 16-åringer bør få stemme? Begrunn svaret. ?

Unge Venstre er for legalisering av hasj, en sak som skapte utfordringer ved enkelte skoler i forbindelse med skoledebattene, før valget i 2019. Der ble debattantene rett og slett nektet å fronte saken. Fotoet er fra en skoledebatt der både representanten for Unge Venstre, og ungdomspolitikere fra andre partier, viser sin tydelige motstand mot forbudet. Ved lokalvalgene i 2011 og 2015 fikk 16- og 17-åringer mulighet til å stemme i 20 kommuner, som en prøveordning. Myndighetene ønsket å se i hvor stor grad ungdommene ville benytte seg av denne muligheten. Forskere ved Institutt for samfunnsforskning har under søkt resultatene fra de to forsøkene og fant blant annet at: • 16- og 17-åringene hadde en overraskende høy valgdeltakelse, så vidt under den samlede valgdeltakelsen blant alle velgerne. • Senket stemmerettsalder førte til at flere unge ble valgt inn i kommunestyrene, der unge politikere ellers var i mindretall. • Senkning av stemmerettsalderen endret lite på styrkeforholdet mellom partiene. • De som får stemmerett i en alder av 16 eller 17 år, blir ikke nødvendigvis mer tilbøyelige til å stemme senere i livet. Undersøkelsen kunne berolige dem som var bekymret for at ungdoms manglende kunnskap om politikk skulle gi en uønsket eller uholdbar politisk situasjon. Ungdommenes politiske synspunkter Vurderingseksemplar så nemlig ikke ut til å være så veldig forskjellig fra de voksnes. Alt i alt viste undersøkelsen at senket stemmerettsalder trolig ikke ville ha store konsekvenser for det norske demokratiet, verken positive eller negative. Inntil videre har myndighetene vedtatt å beholde stemmerettsalderen i Norge på 18 år. Framtida vil vise om dette vil endre seg.

De som ikke deltar

Ved kommunestyrevalget i 2019 hadde 4,2 millioner innbyggere i Norge stemmerett, og av disse brukte 65 prosent stemmeretten sin. Likevel valgte 35 prosent av velgerne ikke å benytte seg av mulig heten til å påvirke sammensetningen av sitt lokale kommunestyre. Ved stortingsvalgene er valgdeltakelsen vanligvis rundt 10 % høyere. Personer som har stemmerett, men som likevel velger ikke å stemme, omtales ofte som hjemmesittere. Vi finner hjemmesittere i alle samfunnslag, men andelen er større i noen grupper enn i andre: • Valgdeltakelsen er vanligvis betydelig lavere blant yngre velgere enn blant dem som har hatt stemmerett i mange år. Ved stortings valget i 2017 stemte bare 64 prosent i aldersgruppa 20–24 år. • Det er forskjeller fra fylke til fylke. Ved stortingsvalget i 2017 var valgdeltakelsen høyest i Akershus (som fylket da het) med 81 prosent, og lavest i det daværende fylket Finnmark med 73 prosent. • Valgdeltakelsen er høyere blant dem med høy inntekt og lang utdanning enn blant dem med lav inntekt og kortere utdanning. • Innvandrere har betydelig lavere valgdeltakelse enn andre grupper, men det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper. Ved stortingsvalget i 2017 deltok 55 prosent av innvandrerne som hadde stemmerett i valget. I Norge er det frivillig å bruke stemmeretten, og valgdeltakelsen er fortsatt ganske høy sammenliknet med en del andre land. Men dersom for mange velger å ikke stemme, kan det være uheldig for demo kratiet. De som ikke stemmer, får mindre innflytelse over samfunnsutviklingen – interessene deres blir ikke lenger representert i politikken. Lav valgdeltakelse over tid kan dessuten bidra til å svekke oppslutningen om politiske beslutninger og tilliten til politikerne og det politiske systemet. Det kan være mange grunner til at velgere lar være å bruke stemmeretten sin. Forskere som har studert dette fenomenet, har samlet seg om to ulike forklaringer: • Hjemmesitterne er ikke interessert i politikk, eller de vet så lite om politikk at de ikke klarer å bestemme seg. • Å la være å stemme kan være en bevisst og gjennomtenkt protesthandling. En slik handling kan være et resultat av manglende tillit til politikerne eller det politiske systemet.

Valgdeltakelse blant menn og kvinner i ulike aldersgrupper, stortingsvalget 2017 År 67,9 %18–19 år 77,6 % Menn 20–24 år 59,1 % 69,6 % Kvinner 71,3 %25–44 år 77,2 % 82,3 %45–66 år 84,9 % Hjemmesittere 86,5 % 85,4 % 76,9 % 64,2 % Kilde: Valgundersøkelsen 2017, SSB 0 20 40 60 80 100 % 80 + 67–79 år Hvorfor tror du det er færre som Vurderingseksemplar stemmer i de yngre aldersgruppene?