Bremsekloss eller fornuftig skolepolitikk

Politikk – å lage regler for fellesskapet

Politikk handler om å løse konflikter og finne kompromisser i samfunn der folk er forskjellige og har ulike interesser. I dette kapitlet undersøker vi derfor: • Hvorfor trenger alle samfunn politikk? • Hvilke politiske saker er vi mest uenige om i Norge? • Hva mener de politiske partiene om disse sakene? • Er det så farlig om vi ikke blir enige? Bremsekloss eller fornuftig skolepolitikk «Fraværsgrensa er en bremsekloss», skrev Rahman Chaudhry, leder i Elevorganisasjonen, i Dagbladet sommeren 2017. Og han la til: «Å være fornøyd med at flere møter opp på skolen, uten at man faktisk tilegner seg mer kunnskap, er ikke godt nok.» Bakgrunnen for uttalelsen var den nye regelen om fravær i videregående skole som Stortinget nettopp hadde vedtatt. Regelen fastslo at en elev som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, ikke vil få karakter i faget. Forslaget om en nasjonal fraværsgrense ble foreslått av regjeringen Solberg, som den gang var i mindretall og trengte støtte fra andre partier for å få forslaget gjennom. Arbeiderpartiet, som i utgangspunktet var positiv til strengere fraværsregler, valgte å gå imot etter at tusenvis av elever streiket i protest våren 2016. Til slutt ble det likevel inngått et kompromiss. Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk med på at fraværsregelen kunne innføres som en prøveordning som skulle vurderes på nytt etter tre år. Regjeringens mål var å få ned frafallet i den videregående skolen. Ved å stille strengere krav til oppmøte ville flere fullføre skolen, var tanken. Resultatene lot ikke vente på seg. Allerede noen måneder etter at det nye reglementet ble innført, hadde fraværet sunket med 40 prosent. Elevorganisasjonens spådom om at fraværsreglene ville få flere til å slutte på skolen, slo heller ikke til.

Vurderingseksemplar Kompromiss

I arbeidslivet kan en arbeidstaker være borte fra jobben i tre dager med egenmelding. Ville du hatt høyere fravær om den samme regelen ble benyttet i skolen? Tvert imot har frafallet i videregående skole gått litt ned de siste årene. Erfaringene er likevel ikke bare positive. Forskerne som evaluerte forsøket, fant at en del rektorer var bekymret for at ordningen skulle gå ut over de svakeste elevene. De fant også at regelen ble praktisert forskjellig fra skole til skole, og at elevene derfor ikke ble behandlet likt. Regelen førte også til en kraftig økning i tallet på skoleelever som møtte opp på legekontorene for å få legeattest. Dette kunne føre til lengre ventetid hos legene og gå ut over pasienter med mer alvorlige helseplager.

Fraværsgrensa – en politisk beslutning Innføringen av den nye fraværsgrensa var en politisk beslutning. Regelen ble foreslått av regjeringen og vedtatt av Stortinget – en forsamling mennesker som er valgt av og blant det norske folk for å bestemme på våre vegne. Det er også en regel som gjelder alle elever ved videregående skoler. Ledelsen ved den enkelte skole kan ikke selv bestemme om de vil innføre regelen eller ikke. Det ville være et lovbrudd å ikke ta det nye regel verket i bruk. Tilsvarende vil elever som ikke følger regelen, risikere å bli straffet. Det vil si at de ikke får karakter i det faget hvor fraværet har vært for stort. Politisk beslutningVurderingseksemplar