Hva begrenser det lokale selvstyret?

Lokalpolitikk handler om å utforme mange av de tjenestene vi har bruk for i det daglige, men for de lokale folkevalgte består hver dagen ofte av tøffe prioriteringer og knapphet på ressurser. I mediene hører vi stadig om kommuner som sliter med å dekke inn byggernes behov: Skoler forfaller eller må legges ned, eldre må dele rom på sykehjem fordi det er dårlig plass, svømmehaller stenges fordi kommunen ikke har råd til å fylle dem med vann. For mange kommuner og fylker er det rett og slett krevende å finne penger til alle de tjenestene som de er pålagt å tilby sine innbyggere. Kommunene har for Det er heller ikke slik at lokalpolitikerne alene kan bestemme hvor mye penger de skal bruke på ulike oppgaver, eller hva slags tiltak de vil sette i gang. Det er nemlig Stortinget som bestemmer hvor mye makt og ansvar som skal overlates til lokalpolitikken. Det er spesielt to forhold som begrenser lokalpolitikernes handle frihet: Lovpålagte oppgaver fra staten. Kommunen og fylkeskommunen har en rekke lovpålagte oppgaver som de ikke kan velge bort eller overse. Kommunen må for eksempel sørge for at det finnes et grunnskoletilbud til barn og et pleietilbud til de eldre. Fylkeskommunen er pålagt å drive de videregående skolene. Norske kommuner skal kunne utføre de samme oppgavene og tilby de samme tjenestene til sine innbyggere, uavhengig av innbyggertall. Det samme gjelder for fylkene. Økonomiske begrensninger. Kommunen og fylkeskommunen får skatteinntekter fra egne innbyggere, men dette er ikke nok til å dekke alle oppgavene de skal utføre. De er derfor avhengig av pengeoverføringer fra staten. Mindre penger fra staten kan gi kommuner eksempel ansvaret for sykehjem. Alle ønsker en god eldreomsorg, men mange kommuner sliter med å finne økonomiske midler som gjør ønskene om til realiteter. Vurderingseksemplar dårligere råd, og omvendt. Staten kan også bestemme hvor mye penger lokalpolitikerne kan bruke på ulike oppgaver. Når staten gir kommunene tilskudd til flere lærere i ungdomsskolen, kan ikke kommunen bruke disse pengene til andre ting. Hadde det vært bedre om hver enkelt kommune og hvert fylke fritt fikk bestemme hva de ville bruke pengene til? Tenk deg for eksempel at fylkeskommunene fikk full frihet til å bestemme hvor mye penger som skulle brukes på den videregående skolen. Enkelte fylker ville kanskje velge å slå sammen skoler eller legge ned enkelte utdanningsprogram for å få mer penger til for eksempel å bygge veier. Andre ville kanskje velge å ruste opp de videregående skolene på bekostning av andre tjenester. Denne friheten ville nok

Hva er viktigst: Likt utdanningstilbud for alle elever i videregående skole, eller frihet for det enkelte fylke til å bestemme mer selv?