Forsvinner jobbene våre?

Arbeidsgiverne har ansvaret for at en arbeidsinnvandrer ikke blir forskjellsbehandlet, verken når det gjelder lønn eller andre arbeidsvilkår. Problemet er at det kan være vanskelig å trekke en klar grense ved hva som kommer inn under betegnelsen sosial dumping. I enkelte tilfeller er det liten tvil. I 2016 fikk en 22-årig eier av et renholdsfirma i bilbransjen fengselsstraff for å ha lønnet fem ansatte under lovfestet tariff. I tillegg hadde han forfalsket lønnsslipper, ikke betalt overtidstillegg eller ført timelister som viste hvor mye arbeidstakerne jobbet. I tillegg til fengselsdommen måtte han betale 160 000 kroner til de ansatte. Dessuten mistet han retten til å drive firma de neste fem årene. Saken er et godt eksempel på arbeidskriminalitet som undergraver avtaler og regelverk som er til for å skape orden og forutsigbarhet i det norske arbeidslivet. Derfor er kampen mot både sosial dumping og svart arbeid en felles sak for både arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. HUSKER DU? Hvordan definerer læreboka hva en varsler er? Hva er forskjellen på et internt og et eksternt varsel? Forklar hvorfor svart arbeid er en kriminell handling. Hva er sosial dumping? Nevn eksempler på tiltak som kan forebygge og forhindre svart arbeid. Forsvinner jobbene våre? «Tenk deg et kjøkken i 1950. Det ville vært litt uvant. Men du ville nok Vurderingseksemplar klart å lage middag, for du hadde både kjøleskap, komfyr, innlagt vann og strøm. Hva med et kjøkken fra 1890? Det ville blitt vanskeligere. Du måtte rense lampen for å få lys, hente vann, hugge ved og tenne opp. Det var ingen butikk i nærheten, ingen bil, ei heller utslagsvask eller kloakk.

Maten måtte kanskje nappes eller skåldes før partering og koking.»

Slik starter Astrid Mæland en kommentarartikkel i VG mai 2018 om framtidas arbeidsmarked. Eksemplet med middagen viser at endringene mellom 1890 og 1950 er større, enn endringene de siste 70 årene. Lederartikkelen er optimistisk. Mæland argumenterer med at teknologien har gjort hverdagen lettere for oss og gitt oss mer fritid. Hovedpoenget er at teknologiske nyvinninger gir oss et arbeidsmarked i stadig endring.

Roboter

Kunstig intelligens (K1)

Nye jobber vil komme til og andre forsvinner. Slik har det vært, og slik vil det være i framtida. Hva vet vi om den teknologiske utviklingen framover? Stadig flere arbeidsoppgaver vil bli overtatt av roboter, datastyrte enheter som kan utføre handlinger ut fra forhåndsprogrammerte regler. I industrien brukes et økende antall roboter til sveiseoppdrag, montering og kvalitetskontroll. En robot er raskere og mer presis enn en lege når det gjelder å stille enkle diagnoser. På film har du sikkert sett at roboter blir brukt til å ufarliggjøre bomber. En robot som er styrt av kunstig intelligens (KI), er ikke bare programmert, den kan i tillegg nærmest «tenke selv». Morten Goodwin forsker på KI, og forklarer begrepet på denne måten:

?KI er et fagfelt hvor hensikten er at programmene vi lager, skal lære seg selv hvordan de skal oppføre seg. Hvis vi skal programmere noe uten kunstig intelligens, må vi bestemme alt som skal skje inne i programmet. Når vi bruker KI, er det heller sånn at vi gir programmet eksempler, og så er det programmet selv som skal lære seg hva dette betyr. Kunstig intelligens må trenes opp med data, ofte store mengder data. Basert på historiske data kan en kunstig intelligens se og forstå hvilke handlinger den skal velge. Kilde: www.tv2.no NAV regner med at om lag 150 000 jobber kan bli erstattet av roboter innen 2030. Det kan virke som et høyt tall, men utgjør ikke mer enn seks prosent av jobbene. Lagerarbeidere, kjøkkenassistenter, regnskapsmedarbeidere, saksbehandlere, renholdere og de som jobber i butikk, er blant dem det vil gå verst ut over, fordi mange av arbeidsoppgavene deres er så rutinepreget at de lett kan overtas av roboter. En stor internasjonal undersøkelse gjort av OECD slår fast at Norge utmerker seg ved at en rekke jobber allerede er automatisert eller overtatt av roboter. Vi har rett og slett gjort unna en Hvilke fordeler og ulemper ser du ved at en robot stiller medisinske diagnoser, eller biler parkerer seg selv? Vurderingseksemplar del av omstillingen allerede. Digifrid, en digital saksbehandler i Bergen kommune, jobber døgnet rundt. I matbutikkene får vi stadig flere selvbetjente kasser. Førerløse biler er ikke lenger framtidsfantasier. På Oslo havn har det i løpet av få år blitt mulig å laste ti ganger så fort, med halvparten så stort mannskap, på grunn av ny teknologi og automatisering. Arbeidsplasser med innslag av både mennesker og maskiner er en viktig grunn til at Norge skårer høyt når det gjelder effektivitet i arbeidslivet. Det alle må regne med når det gjelder framtidas arbeidsmarked, er å være fleksible, ta etter- og videreutdanning – og kanskje til og med omskoleres til et yrke det er bruk for. Det er en type krav som kan være vanskelige å forholde seg til for enkelte. Det blir liksom aldri ro, forutsigbarhet og tid til å venne seg til endringene på

arbeidsplassen. Nye krav og endringer forandrer jobbsituasjonen gang på gang, noe som lett kan føre til stress og mistrivsel. Det som startet som en omstilling, kan da ende opp med at folk blir syke og i verste fall blir skjøvet ut av arbeidslivet. Det er et skrekkscenario for alle parter. Derfor er det viktig at framtidas arbeidsmarked har rom for både menneske og maskin.

Butikkdøden

Høsten 2019 la Grete Arntsen ned interiørbutikken Lyspunktet i Kristiansand. I løpet av et langt yrkesliv hadde hun og de ansatte solgt eksklusive lamper og tekstiler, men de siste ti årene ble kundene stadig færre. Etter hvert ble butikken mer eller mindre et sted der folk kom inn for å se lampene og få nyttig informasjon, tok kanskje et bilde og gikk hjem og bestilte varen på nettet. Der var prisen noe lavere fordi nettbutikken ikke må leie lokale og kan klare seg med færre ansatte. Da Grete Arntsen ble pensjonist, var verken de ansatte eller noen i familien interessert i å ta over. Det kan se ut som at over 20 000 butikkselgere vil miste jobben de neste tjue årene, hovedsakelig på grunn av økt netthandel. Dessuten vil butikkene ha stadig færre ansatte, blant annet fordi kundene går over til å skanne varer selv når de skal betale. Lønna er lav, og det er langt flere kvinner enn menn som jobber i butikk. Det har ført til økt bekymring for jenter som avbryter videregående utdanning. Hva skal de jobbe med i framtida? Vil omstillingen i varehandelen føre til at varene blir billigere, eller vil resultatet være at eierne av nettbutikkene får større fortjeneste? Ønsker vi en utvikling der vi ikke møter mennesker når vi går i butikken for å handle? Vil det oppstå et klasseskille mellom de som har råd til å betale for personlig service og handle i butikk, Vurderingseksemplar og de som har en økonomi som gjør det nødvendig å jakte billige varer på nettet? Hvilke jobber vil det etter hvert bli igjen til dem som ikke har formell utdanning? Dette er spørsmål som viser at endringer i arbeidslivet og samfunnet for øvrig henger sammen.

Før var denne typen prismaskiner vanlig. Nå har de fleste varer strekkode.