Familien – samfunnets viktigste byggekloss?

I de aller fleste samfunn i verden er familien en viktig byggekloss – kanskje den aller viktigste. Det er framfor alt gjennom familien at samfunnet holdes ved like. Familien sørger for at nye samfunnsmedlemmer kommer til, og det er her primærsosialiseringen foregår. Gjennom mesteparten av historien har menneskene levd sammen i ulike typer storfamilier. I storfamilien bor foreldre og barn sammen med fars eller mors foreldre, og kanskje noen av deres onkler, tanter og/eller søsken. Storfamilien er fremdeles vanlig i mange land, ikke minst i deler av Afrika og Asia. Hvis vi går noen generasjoner tilbake i tid, var storfamilien vanlig i det norske bondesamfunnet. Alle familiemedlemmene måtte bidra i arbeidsfellesskapet, hver på sin måte. Det fantes ikke barnehager, omsorgssentre eller trygdeordninger som sikret enkeltmennesket mot fattigdom. Storfamilien ga beskyttelse og trygghet i en tid da man ikke kunne stole på at samfunnet stilte opp med hjelp og støtte. Til gjengjeld krevde livet i storfamilien at medlemmene satte fellesskapets behov foran sine egne personlige ønsker. Arrangerte ekteskap var vanlig fordi storfamiliene hadde alt å vinne på å knytte bånd til hverandre og dermed danne sterkere enheter. De unge måtte finne seg i at makt var noe som fulgte med alderen. Dette er kjennetegn vi finner igjen i land der storfamilien fremdeles er en vanlig familieform. I Norge ser vi også innslag av denne måten å organisere familielivet på, blant annet i innvandrerfamilier som viderefører tradisjoner fra hjemlandet. Utover på 1900-tallet gikk mange norske storfamilier i oppløsning. Det skyldtes blant annet at industrien vokste. Unge mennesker tok seg jobb på fabrikkene. De flyttet til byene for å få bedre levekår, mer ordnet arbeidstid, høyere lønn og utdanning til barna. Stadig flere unge dro fra landsbygda og inn til byene for å gå på skole eller studere. Og stadig færre av dem vendte hjem igjen etter studietida. Når vi nærmer oss vår tid, bor familiene i leiligheter og hus der det bare er plass til en kjernefamilie, som vanligvis består av mor, far og barn. Besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere bor kanskje andre steder i landet. Kjernefamilien er den vanligste familietypen i Norge og i andre moderne samfunn. I en av ti familier her i landet bor barna sammen med en mor eller en far som har en ny partner. Samholdet kan være sterkt og binder vår tids kjernefamilier sammen, men medlemmene lever mer adskilt og får flere av sine behov dekket utenfor familien. Foreldrene arbeider og tjener penger som gjør det mulig å kjøpe varer og tjenester. Barna går i barnehage eller på skole og er stort sett fritatt for arbeid i hjemmet.

Storfamilien Vurderingseksemplar Kjernefamilie I en generasjonsbolig bor flere generasjoner i samme hus, men i hver sine leiligheter. Hva kan fordelene og ulempene være med en slik type «moderne storfamilie»?