Rasisme – hvor går grensen?

Rasisme

Rasisme er en betegnelse vi bruker når menneskenes oppførsel, handlinger og intelligens blir forklart ut fra deres etniske bakgrunn. Rasismen rettferdiggjør systematisk forskjellsbehandling fordi den bygger på en forestilling om at enkelte folkegrupper er mer høyerestående enn andre – noe det selvfølgelig ikke finnes viten skapelig belegg for å hevde. Rasistiske holdninger er ikke straffbare; enhver har rett til å ha sine egne tanker. Grensen går ved diskriminerende eller rasistiske hatytringer, slik det står i straffelovens paragraf 185. Høsten 2018 reklamerte en byggmester med at hans firma «utfører ælt i neger? ærbe». Lederen for politiets forebyggende enhet i byen anmeldte saken. Han mente at ytringen forsterket utenforskap, og at alle burde vite at den slags uttalelser ikke lenger er greit. Byggmesteren forsvarte sitt reklameutspill med å vise til ytringsfriheten og understreket at han vokste opp i en tid med lærebøker der det sto at «personer som kommer fra sør for Sahara, er negere». Han gjorde et poeng av at han også utførte arbeid for oppdragsgivere med mørk hudfarge. VG kontaktet Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges institusjon for menneskerettigheter, for å få hennes kommentar til saken. Til VG sa hun 19. november 2018 at hun mente reklamen ikke var et lovbrudd, og føyde til: «Man kan mene at reklamen er usmakelig, dum eller fra en annen tid. Uttrykket betegner egentlig bare en type arbeid som mange ikke vil gjøre. Det er utdatert og nedlatende, og antyder slik noe om avsenderen. Men det er ikke egnet til å bygge opp under hat mot en gruppe. Det er ikke noen naturlig tolkning av reklamen at den sier at én rase er mindre verdt enn andre.» Tenk deg en reklame der det står «Vi utfører ælt i kvinnfolkærbe». Opplever du det som mindre eller mer akseptabelt enn «Vi utfører ælt i neger ærbe»? Begrunn svaret. Vurderingseksemplar

Straffelovens paragraf 185 handler om hatefulle ytringer og sier dette:

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne.