Utforsk

Ta verktøyene i bruk

Tenk deg at du får i oppgave å finne ut hvorfor gutter og jenter velger ulike yrker. Kunne du brukt noen av redskapene i forskerens verktøykasse? Ved hjelp av en spørreundersøkelse kan du få informasjon om hvilke yrker elevene på skolen din sikter seg inn mot, og kanskje også finne ut hvorfor den enkelte ønsker seg nettopp dette yrket. Du kan også benytte intervjuer, hvor du vil få muligheten til å grave litt dypere. Da kan du kanskje finne ut mer om hvorfor de tenker å velge et bestemt yrke, for eksempel om det er lønn som betyr mest, eller kanskje andre forhold som arbeidstid og arbeidsmiljø, eller hvor spennende og utfordrende arbeidsoppgavene er. Om du velger deltakende observasjon som metode, gjennomfører du en undersøkelse der du er til stede og ser og lytter til hvordan medelever eller andre uttrykker seg når de snakker sammen om framtida. Du kan gjerne delta i samtalene selv, men ikke forsøke å påvirke de andre i en eller annen retning. Det sier seg selv at dette er en metode som krever mye tålmodighet. Du kan også benytte tall og statistikk for å finne ut mer om ungdommers yrkesvalg. Siden valg av utdanningsprogram er et første viktig steg på veien mot yrkeslivet, kan du for eksempel finne ut hvor stor andel gutter og jenter det er på de ulike studieprogrammene på skolen din. På nettstedet til Statistisk sentralbyrå vil du finne tilsvarende tall for hele landet.

Kan du også gjøre eksperimenter for å finne ut mer om hva som bestemmer ungdoms yrkesvalg og yrkesmuligheter? Ja, det er mulig, selv om slike eksperimenter ofte kan være vanskelige å gjennomføre. Et enkelt eksperiment som du og dine medelever kan gjøre, handler om i hvor stor grad vi er styrt av fordommer om hvilke kjønn som passer best til ulike jobber: Finn en jobbannonse for et yrke der flertallet av arbeidstakerne er jenter, for eksempel førskolelærer. Sett deretter opp to eller flere søknader på denne jobben der du beskriver utdanningsbakgrunn, kvalifikasjoner og interesser til oppdiktede søkere. Lag to kopier av hver søknad. Kopiene må være helt like bortsatt fra at du på den ene skriver under med et jentenavn og på den andre med et guttenavn. Finn så noen forsøkspersoner som ikke kjenner eksperimentet, og som bare får vite at de skal få prøve seg i rollen som arbeidsgiver og velge ut hvem som skal ansettes. Forsøkspersonene deles i grupper som får ulike kombinasjoner av jobbsøknadene til behandling. Når ansettelsene er gjort, analyserer dere resultatene for å se om søkere med jentenavn er blitt foretrukket oftere enn søkere med guttenavn. Avslutt Vurderingseksemplar gjerne eksperimentet med en samtale med arbeidsgivergruppene for å høre begrunnelsene for at de valgte den ene eller andre søkeren. Det samme eksperimentet kan gjennomføres for et yrke der flertallet av arbeidstakerne er gutter, for eksempel bilmekanikere eller flykapteiner.

UTFORSK SELV

Ta utgangspunkt i det som står på forrige side, som viser hvordan ulike metoder kan benyttes til å finne ut mer om gutters og jenters yrkesvalg. 1 Diskuter i klassen hvilken av metodene dere vil bruke, og gjennomfør undersøkelsen i praksis. Diskuter resultatene dere kommer fram til. 2 I Norge blir menn fremdeles ingeniører og kvinner sykepleiere, sa den canadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson da han gjestet Norge i oktober 2018. a Sjekk tall fra SSB om hvor stor andel av sykepleierne og ingeniørene som er menn og kvinner i dag. Undersøk også om dette har endret seg de siste årene.

Tips: Hos SSB finnes disse tallene i Statistikkbanken under overskriften

Arbeidskraftundersøkelsen. b Diskuter i klassen hva som kan være årsakene til at gutter og jenters yrkesvalg fortsatt er så pass forskjellige.

Tegn et årsakskart som oppsummerer det dere kommer fram til. OPPGAVER 1 Den tysk-amerikanske samfunnsviteren

Hannah Arendt sa det slik for mange år siden: «Om alle alltid lyver til deg, er ikke konsekvensen at du tror på løgnene, men at ingen stoler på noen ting lenger.»

Skriv en kort historie om hvordan det ville være å leve i et samfunn der ingen stoler på noen ting. 2 Se på noen av sakene som presenteres i nyhetsstrømmen på de sosiale mediene du bruker. Velg ut et par nyhetssaker som handler om samfunnsforhold, og bruk kildekritiske metoder til å avgjøre om dette er ekte eller falske nyheter. 3 Gå inn på nettstedet Faktisk.no og se på de fem siste sakene som er blitt faktasjekket. a Hvem har framsatt de påstandene som blir sjekket? b Hvor mange av de fem påstandene er feil? c Hvilke kilder har Faktisk.no brukt for å kontrollere om påstandene er sanne? 4 Dersom en avis eller tv-stasjon bryter en av retningslinjene i Vær Varsom-plakaten, kan det skrives en klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Dette er et klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund, som er Vurderingseksemplar mediebedriftenes egen organisasjon. Gå inn på nettstedet til PFU og velg ut noen av de siste klagene som er blitt sendt inn. a Hvem er klagen rettet mot? b Hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten er det som ikke er blitt overholdt? c Hva ble konklusjonen på klagen? 5 Gå sammen med to medelever. Finn hver deres kilde på internett som handler om synet på klimaendringer. Sammenlikn kildene. Hva er kildens hovedbudskap? Vurder hver enkelt kilde opp mot punktene om kildekritikk på side 12.

Vurderingseksemplar

Del 1 Identitet ELEVEN SKAL KUNNE • gjøre greie for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirka gjennom sosialiering • reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp og kultur Vurderingseksemplar • reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábmi/Säepmie • vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten

1

Vurderingseksemplar