Kildekritikk

Journalistenes arbeidsmetoder kan også være nyttige for deg når du skal forsøke å forstå samfunnet som du lever i. Når du vurderer å bruke en kilde, bør du stille følgende spørsmål:

HUSKER DU?

Har den som har utarbeidet kilden, en interesse av å påvirke meg på en spesiell måte?

Er kilden for eksempel et forsøk på å formidle bestemte politiske synspunkter? Eller er den kanskje et uttrykk for meningene til en bestemt samfunnsgruppe? Det handler med andre ord om å finne ut hvem som har utarbeidet kilden, om han eller hun representerer andre eller flere enn seg selv, og hva de eventuelt ønsker å oppnå. Bygger påstanden i kilden på fakta som jeg eller andre kan etterprøve, eller handler det om synsing og subjektive meninger? Med andre ord: Hvilke metoder og data er blitt benyttet for å komme fram til de konklusjonene som kilden formidler? Finnes det andre kilder som omhandler det samme, men som kanskje har kommet til andre konklusjoner? Det er alltid en god regel å benytte flere kilder og forsøke å få belyst en sak fra så mange sider som mulig. Har kilden en overskrift eller innhold som er oppsiktsvekkende? Mange falske nyhetssaker er skapt for å vekke oppmerksomhet, og man bør derfor alltid være ekstra på vakt mot overskrifter som er ekstra fengende. Husk likevel at også ekte nyheter kan være oppsiktsvekkende. Er kilden en blanding av løgn og fakta? Falske nyheter inneholder ofte fakta og tall som gir inntrykk av at kilden er sann. Men fakta kan være brukt feil eller tatt med for å villede leseren. Vurderingseksemplar

Hvorfor er det blitt vanligere med falske nyheter nå enn det var tidligere? Hva menes med begrepet postfaktuelt samfunn? Hva er Vær Varsom-plakaten? Hvordan kan du selv drive kildekritikk når du lærer om samfunnet?