Indirekte og direkte demokrati

Demokratiet bygger på en forståelse av at mennesker er forskjellige og har ulike behov og ønsker. Selv om samfunnet trenger lover og regler som gjelder for alle, og som setter grenser for den enkeltes frihet, er det viktig at disse lovene ikke krenker den enkeltes grunnleggende rettigheter. Slik sett kan vi også si at demokrati er et forsøk på å finne en balanse mellom samfunnets behov for lover og regler på den ene sida, og enkeltmenneskets ønske om å bestemme over seg selv uten innblanding fra styresmaktene på den andre sida.

Når det er valgkamp i Norge, kjemper en rekke politiske partier om velgernes støtte. Partiene forteller hva de står for, og hvilke saker de vil kjempe for om de kommer til makten. På selve valgdagen har hver enkelt av velgerne mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen ved å gi sin stemme til det partiet de er mest enig med. De politiske partiene som får flest stemmer, får størst innflytelse over utformingen av politikken de neste fire årene. Slik er demokratiets spilleregler i Norge. Om vi er misfornøyde med den politikken som føres, vil vi alltid ha muligheten til å stemme på et annet parti ved neste valg. Dermed kan maktbalansen mellom de ulike partiene endres, og representanter og regjering skiftes ut. Derfor er denne styreformen Indirekte demokrati demokratisk. En litt mer presis betegnelse er indirekte demokrati. Elevrådet på skolen din er også et eksempel på en styreform basert på indirekte demokrati. Et elevråd består av en valgt representant fra hver klasse som tar avgjørelser på klassekameratenes vegne. En styreform der folket selv er med i diskusjoner og stemmer Direkte demokrati over viktige politiske spørsmål, kalles direkte demokrati. Folkeavstemning er en form for direkte demokrati, der alle innbyggere med stemmerett deltar i en avstemning om et avgrenset politisk spørsmål. Slike avstemninger brukes relativt sjelden på nasjonalt nivå i Norge. Bare seks ganger har det vært holdt nasjonale folkeavstemninger i Norge. Det skjedde to ganger i 1905, om unionsoppløsningen og om kongedømmet, to ganger har det handlet om alkoholpolitikk (i 1919 og 1926) og to ganger om EU (i 1972 og 1994). Dette var spørsmål som Stortinget mente var så viktige at de burde Er det noen politiske legges fram for folket gjennom folkeavstemning. På nasjonalt nivå er spørsmål du mener er slike avstemninger bare rådgivende, politikerne er ikke forpliktet til så viktige at de burde å ta hensyn til resultatet. Stortinget har likevel hver gang valgt å stemmes over i en følge folkeviljen. I lokalpolitikken er folke avstemninger langt vanlifolkeavstemning? gere. Mellom 2015 og 2017 ble det holdt rundt 200 folkeavstemninger i forbindelse med kommunereformen, der innbyggerne måtte ta stilling til om kommunen skulle slå seg sammen med andre kommuner.