Folkeavstemninger – et demokratisk gode?

Folkeavstemninger – et demokratisk gode? Det er lett å tenke at direkte demokrati er den beste og mest demokratiske måten å ta politiske avgjørelser på. I stedet for å gi stemmen din til en representant som skal ta avgjørelser på dine vegne, får du selv si det du mener om en sak. I dagliglivet vårt tar vi avgjørelser på denne måten i mange ulike sammenhenger. Vi bruker Facebook-avstemninger til å bli enige i vennegruppa, vi deltar i allmøter på skolen og arbeidsplassen, og i borettslagets generalforsamling stemmer vi over ulike forslag til forbedring av bomiljøet. Kanskje har dere diskusjoner og avstemninger i klassen om hvor dere skal dra på skoletur, eller andre spørsmål der hele klassen bør bli hørt. Direkte demokrati kan fungere godt i slike mindre grupper. Når politiske avgjørelser skal tas for en hel befolkning, blir det straks mer komplisert. Tenk hvor mange beslutninger politikerne tar hver dag på våre vegne. Det ville være praktisk umulig om alle skulle være med å stemme over hver og én av disse beslutningene. De færreste av oss har dessuten tid til å sette seg godt nok inn i hver sak på forhånd til å kunne ta et velbegrunnet valg. Det kan være gode grunner til å avholde folkeavstemninger om spesielt viktige spørsmål som berører hele befolkningen, som for eksempel om Norge skal være medlem av EU eller ikke. Andre vil hevde at visse spørsmål er for viktige og kompliserte til at de kan avgjøres med et enkelt ja eller nei i en folkeavstemning. Noen ganger kan det oppstå konflikter som det tar tid å komme over. Det gjelder spesielt i spørsmål der man får følelsen av at nasjonens framtid står på spill, som i EU-saken. Her hjemme har flere fortsatt vonde minner fra EU-avstemningene i 1972 og 1994.

Hemmelige valg er et grunnleggende prinsipp i demokratiet. Valgloven åpner likevel for at enkelte, for eksempel blinde, kan ha med sin personlige assistent inn i stemmeavlukket. Retten til å stemme trumfer da prinsippet om at politiske valg skal være hemmelige.Vurderingseksemplar

Et nærmest ikonisk foto fra 1972. Det norske folket sa nei til å bli medlem av EF (EU). Slik viste NRK, lanSplit telsen mellom ja- og nei-sidene ble noen steder så stor at familier gikk i oppløsning og gode naboskap tok slutt. I Storbritannia ble en EU-vennlig politiker drept på åpen gate én uke før folke avstemningen om Brexit i juni 2016. En annen grunn til at direkte demokrati ikke nødvendigvis fungerer som styreform i et storsamfunn, er at det blir vanskelig å utvikle en helhetlig politikk som tar hensyn til ulike interesser i befolkningen. I folkeavstemninger blir velgeren bedt om å ta stilling til bare én sak av gangen, uten å måtte vurdere hvordan avgjørelsen i denne saken kan påvirke andre saker. Sett at Stortinget ba oss om å stemme over hvorvidt vi skulle bygge ny jernbane fra Bergen til Oslo eller ikke. Dersom flertallet stemte ja i denne saken, ville det kunne føre til at en jernbane eller et veiprosjekt et annet sted måtte nedprioriteres. Et demokrati styrt av en serie folke avstemninger gjør med andre ord at helheten og det overordnede perspektivet i de politiske beslutningene kan forsvinne. Det dets eneste tv-kanal, i hvilken retning flertallet gikk.Vurderingseksemplar blir også vanskelig å holde noen ansvarlig for beslutningene som tas. I motsetning til politikere kan ikke folket kastes ved neste valg dersom man er misfornøyd med politikken som føres.

HUSKER DU?

Hva mener vi med begrepene folkesuverenitet og politisk likhet? Nevn eksemper på demokratiske verdier. Hva mener vi med begrepene flertallstyranni og rettsstat? Hva er forskjellen på indirekte og direkte demokrati? Nevn noen fordeler og ulemper med folkeavstemninger.