Primærsosialisering

Sosialisering

Et nyfødt barn skriker ut sine behov uten tanke for utslitte foreldre og sjalu søsken. Men det går ikke lang tid før foreldrene stiller krav om at barnet må ta hensyn til andre enn seg selv. Å tilegne seg samfunnets skrevne og uskrevne regler kaller vi sosialisering. Det er en prosess som varer livet ut. Sosialiseringen gjør oss i stand til å bli en del av samfunnet og de sosiale fellesskapene vi lever i. Vi lærer viktige regler og verdier, hva som er lov og ikke lov, og vi skaffer oss kunnskaper og ferdigheter som vi trenger. Den sosialiseringen som foregår de første leveårene, først og fremst gjennom oppdragelsen og opplæringen barnet får av sine foreldre, kalles primærsosialisering fordi den kommer først. Dessuten er den grunnleggende. Som barn lærer vi om rett og galt og hvordan vi skal oppføre oss i ulike sammenhenger. I tillegg overfører de voksne verdier, ferdigheter og kunnskaper til sine barn. De skal for eksempel lære å spise selv, kle på seg og godta å måtte dele godterier med de andre i familien. Du har kanskje ikke tenkt over det, men språket er noe av det viktigste mennesket trenger for å kunne fungere i samfunnet. Fra vi er ganske små, har vi behov for å forstå hva som foregår, og ordene setter barnet i stand til å kommunisere effektivt og målrettet. Derfor er den tidlige språkopplæringen så viktig. Språket er også vårt viktigste redskap når vi står i en konflikt. Situasjonen skal løses med ord, ikke vold. Kanskje blir resultatet at man diskuterer seg fram til et kompromiss. Da trenger vi både ordene og evnen til å lytte til hva andre har å si. PrimærsosialiseringVurderingseksemplar