Fordommer og stereotypier – å bestemme seg på forhånd

Å tenke kulturrelativistisk vil si å prøve å forstå hvorfor menneskene gjør som de gjør, og hvorfor kulturen er som den er. Denne grunnholdningen bygger på åpenhet og vilje til å leve seg inn i andre menneskers livssituasjon, selv om de er forskjellige fra en selv. Den som tenker kulturrelativistisk, ønsker i utgangspunktet å studere kulturenes egenart. Da Fredrik Barth og kona hans dro inn i Ny-Guineas jungel for å leve sammen med baktamanene, var det med et ønske om å se kulturen «innenfra» og forstå hvorfor menneskene organiserte hverdagen slik de gjorde. Kulturrelativismen er først og fremst ute etter å utforske og peke på likheter og forskjeller mellom kulturer, og det kan ofte være en verdifull tenkemåte når målet er å forstå andre mennesker og deres kultur. En kulturrelativistisk tenkemåte betyr ikke at man skal akseptere eller være enig i alt som foregår i en kultur. Grenseløs respekt kan i visse tilfeller falle helt feil ut. Omskjæring av jentebarn er ennå vanlig i enkelte land i Afrika og Midtøsten. I de fleste av disse landene er dette forbudt. Men trusselen om at familien skal bli utstøtt av fellesskapet, fører til at mange foreldre fremdeles sørger for at jentene blir omskåret, selv om det ikke fins et pålegg om dette i noen religion. Omskjæring er først og fremst et kulturelt ritual. I Norge er omskjæring selvfølgelig strengt forbudt, har betegnelsen kjønnslemlestelse og betegnes som et voldelig og seksuelt overgrep. Vi tolerer ikke omskjæring fordi det er svært helseskadelig og kan føre med seg infeksjoner og alvorlige senskader, for eksempel store smerter ved samleie og ekstra harde fødsler. Dessuten fratas kvinnen et seksualliv på lik linje med andre, noe som selvfølgelig er uakseptabelt i et samfunn som bygger på likestilling og likeverd. Helsesykepleiere på norske skoler er viktige ressurspersoner som står klar til å hjelpe elever som frykter at de vil bli møtt med forventninger om å la seg omskjære. Vurderingseksemplar

Fordommer og stereotypier – å bestemme seg på forhånd

Nordlendinger hater søringer. Vestlendinger er gjerrige.

Oslofolk er overlegne. Sørlendinger tror på Jesus.

Trøndere er harry.

I møte med en komplisert og uoversiktlig verden har vi behov for å sette ting i båser. Det merker vi aller best når vi møter noe ukjent og kanskje litt fremmed. Da kan det være fristende å tenke i stereotypier, det vil si overforenklede forestillinger som ikke bygger på fakta. Stereotypiene «stempler» andre mennesker, og det er urettferdig. Men vi vet at utsagn og oppfatninger som de ovenfor, er for enkle. Vi er innstilt på at stereotypiene kan forandres og justeres, for de forteller ikke sannheten. Det er selvfølgelig ikke sant at alle oslofolk føler seg bedre enn de som hører hjemme andre steder i landet. Langt fra alle sørlendinger er kristne.

Fordommer er sterke og bastante meninger og oppfatninger av andre mennesker som bygger på stereotypier og ubegrunnede påstander. Når vi er fordomsfulle, ser vi bare det vi på forhånd har bestemt oss for å se. Vi har allerede gjort oss opp meninger om hvordan en person eller en gruppe mennesker er. Fordommer trekker bastante grenser mellom mennesker og kan i verste fall bane vei for hatytringer og fiendebilder. Det finnes mange eksempler på at fordommer knyttet til for eksempel kjønn, hudfarge, seksuell legning og religiøs tilhørighet blir brukt for å diskriminere og under trykke grupper og enkeltmennesker. Hva med de mest ekstreme fordommene – bør de få komme på trykk og bli lyttet til, diskutert og motsagt ute i samfunnet? Eller skal fordomsfulle debattinnlegg fjernes fra diskusjonstrådene i nettaviser og sosiale medier? Denne typen spørsmål blir stadig diskutert. Forskere, blant annet ved Politihøgskolen, advarer mot å isolere dem som gir offentlig uttrykk for hatefulle ytringer, klart krenkende uttalelser om enkeltpersoner eller grupper. De understreker at å diskutere med dem som har ekstreme meninger, er nødvendig, men da må to viktige krav innfris: • Diskusjonen må være likeverdig og meningsfull. • Kontakten må vare over tid. Usaklige krangler og debatter over et kort tidsrom kan virke mot sin hensikt fordi vi da risikerer at fordommene bare blir bekreftet, og kanskje til og med forsterket.

Stereotypier Fordommer Hatefulle ytringer Politihøgskolen har opprettet et eget studium for å bekjempe hatkriminalitet. Hva kan hver enkelt av oss gjøre for å bekjempe Vurderingseksemplar hatytringer og fordommer?

I løpet av natta hadde ukjente personer tagget ned og knust vinduer på et asylmottak i Bærum.