Utforsk

DEL 2 Arbeids- og næringsliv UTFORSK

Hva med å fordele lønn på en helt annen måte?

En gruppe forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH) gjorde et forsøk blant 500 personer i alderen 10–19 år for å finne ut hva de la i begrepet rettferdighet. Deltakerne ble satt sammen i par og samarbeidet om å tjene penger i et digitalt spill. Deretter skulle fortjenesten fordeles. De to spillerne fordelte pengene hver for seg: Den ene visste ikke hvordan den andre fordelte inntekten. Resultatene viser at de fleste tiåringene fordelte pengene likt. De som var rundt tolv år, tok i større grad hensyn til innsats og evner. Flertallet blant de eldste deltakerne mente det var urettferdig å fordele likt. Det som var likt for alle grupper, var ønsket om rettferdighet. Forskjellen var at de yngste mente likhet var rettferdig, mens de eldre definerte rett-

ferdighet på grunnlag av bidrag og evner. Dette ga Ingvild Almås og de andre forskerne noe å tenke på. Hvorfor endres oppfatningen av rettferdighet når vi går fra barn til voksen? Et svar er selvsagt: Barn tenker enklere enn voksne – «likt er rettferdig, og dermed basta». Etter hvert utvikler hjernen seg, og vi høster erfaringer som gjør at vi skjønner at så enkelt er det kanskje ikke. Men forskerne peker også på andre mulige årsaker: Etter hvert som barna blir eldre, erfarer de at ikke alle spillerne på fotballaget får lik spilletid. I ungdoms skolen får eleven karakterer og må akseptere at enkelte oppnår langt bedre resultater enn andre. Spørsmålet er om vi nesten umerkelig lærer oss å akseptere forskjeller og ulik fordeling, og at det er en viktig grunn til at vi som voksne godtar store lønns forskjeller og høy grad av sosial ulikhet. Vurderingseksemplar

UTFORSK SELV

Hva ville skje om vi gikk over til tiåringenes ideal om fordeling av lønn? Sett opp en liste over mulige konsekvenser.

OPPGAVER

1 Overvekt og fedme er et økende helseproblem. Finn tall som viser utviklingen på dette feltet, og foreslå tiltak som kan snu den negative utviklingen. 2 På side 123 finner du tre ulike forklaringer på hvorfor enkelte barn gjør det bedre enn andre på skolen. Kjenner du igjen det samme mønsteret hos deg selv og dine medelever når du ser tilbake på din egen skolegang fra første klasse til i dag? Forklar og bruk gjerne eksempler. 3 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har gjort en undersøkelse som viser at 90 prosent av elevene i ungdomsskolen i Oslo vurderer høyere utdanning, mens 66 prosent av ungdommen på landsbygda gjør det samme. Hva kan denne geografiske forskjellen skyldes? 4 På side 121 blir flaks nevnt som en forklaring på god helse. Hvor stor betydning mener du at flaks har når det gjelder utdanning og suksess i arbeidslivet? Forklar, og bruk gjerne eksempler fra din egen familie eller mennesker du har hørt om. 5 Det er bare karakterer som avgjør hvem som kommer inn på de mest

prestisjetunge utdanningene, for eksempel lege- eller jusstudiet. Hva mer kan telle – og hvordan kan opptaket av nye studenter organiseres på en annen måte? Kom med forslag. 6 Bruk internett og andre kilder for å finne eksempler på land som har lav sosial mobilitet, sammenliknet med Norge. Hva er det som hindrer mobilitet, og hva kan gjøres for å bedre forholdene? 7 Gjennomfør en anonym spørreundersøkelse i klassen. Finn ut: • Hvilke utdanningsplaner har elevene? • Hvilken utdanning har elevenes foreldre? 8 Bekrefter funnene det som står på side 128 – at de fleste unge tar mer utdanning enn foreldrene? Kommer det fram Vurderingseksemplar eksempler på så store sprang at vi kan bruke begrepet klassereise? 9 «Jeg har ikke gjort en dritt. Alt er arvet.» Dette uttalte den unge milliardærarvingen Alexandra Andresen til pressen da hun i september 2018 ble spurt om hva hun hadde gjort for å bli så rik. Finn informasjon som viser fordelingen av boligformue og annen type formue i Norge.

7

Vurderingseksemplar