Utdanning – hvem griper sjansen?

Vi ser også andre forskjeller. I Folkehelseinstituttets rapport for 2018 kan vi blant annet lese at utdanning og bosted har betydning for helse og levealder: • Kvinner og menn med lengst utdanning lever fem til seks år lenger og har bedre fysisk og psykisk helse enn dem som har kortest utdanning. • Det er færre som røyker og/eller er overvektige i grupper med lang utdanning. • I enkelte kommuner lever folk i gjennomsnitt mer enn ti år lenger enn andre steder i landet. • Menn bosatt i enkelte strøk på vestkanten i Oslo lever nesten ti år lenger enn menn som bor i enkelte av de østlige bydelene.

De fire punktene du nettopp har lest, viser at jo høyere utdanning og inntekt man har, desto bedre sjanser har man til å få et langt liv med god helse. De som har høye inntekter, kan bruke penger på sunn mat, selv om den er dyr. De kan dra på skiferie, kjøpe medlemskap på treningsstudio, og de har råd til å betale regninga selv hvis de trenger hjelp av en psykolog i vanskelige perioder. Dette kaller vi opphopning av goder, det vil si at ett gode fører flere goder med seg.

Opphopning av goder Gjennomsnittlig levealder forteller mye om helsetilstanden i en befolkning. Et godt utbygd helsevesen gir resultater. I løpet av 100 år har gjennomsnittlig levealder økt med 25 år i Norge, blant annet fordi barnedødeligheten har gått kraftig ned. Vurderingseksemplar Utdanning – hvem griper sjansen?

Utdanning er i prinsippet likt tilgjengelig for hele befolkningen. Men hvem griper denne sjansen, og er utdanning et gode som er like lett tilgjengelig for alle? Vi starter med å se nærmere på karakterene når elevene går ut av grunnskolen. Gjennomsnittskarakterene i 2018 var slik fordelt: • Jenter, samlet: 4,4 • Gutter, samlet: 4,0 • Innvandrere: 3,7 • Norskfødte med innvandrerforeldre: 4,0

Det er ingen tvil om at foreldrenes utdanning har betydning for barnas karakterer og skoleprestasjoner. Av de 5000 elevene som gjorde det best på de nasjonale prøvene, hadde åtte av ti foreldre med høyere utdanning. Et flertall av dem som gjør det godt på én nasjonal prøve, skårer også høyt på prøvene i de andre fagene. Også for studentenes gjennomføring av studium ser vi en sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå. De som har foreldre med høyere utdanning, fullfører i større grad enn de som har foreldre med bare grunnskoleutdanning. Men foreldre med lang utdanning er ingen garanti for å gjøre det godt på skolen. Nærmere én av tre elever på det nederste mestringsnivået på de nasjonale prøvene hadde foreldre med høy utdanning.

Hvorfor oppstår slike forskjeller? Forskningen peker på tre hovedforklaringer:

Hjelp til skolearbeidet. Foreldre som har tilbrakt mange år på skolebenken, er i stand til å hjelpe barna med skolearbeidet. Barna kjenner igjen foreldrenes verdisyn i skolen. Familien går for eksempel i teateret og drar på ulike kulturreiser, gir barna bøker og har stor respekt for kunnskap. Dermed kan barna deres i stor grad «kjenne seg igjen» i undervisningen og verdisynet skolen bygger på. Foreldre som selv har studert, har en klar forventning om at barna deres skal gjøre det samme. Foreldre er rollemodeller, og vi ser at enkelte høystatusyrker nærmest går i arv. Det er for eksempel større mulighet for at et barn der en av eller begge foreldrene er lege, selv blir lege, enn at rørleggerens sønn eller datter vil studere medisin, selv om dette langt fra er noen regel. Slike forskjeller kan til en viss grad skyldes sosialisering, at foreldrene har mer eller mindre uttalte forventninger til at barna skal benytte seg av mulighetene til å få en god utdanning. Selv om skoleplikten opphører etter 10. klasse, fortsetter så å si alle i videregående skole. De fleste elevene kommer inn på det utdanningsprogrammet som står øverst på ønskelista, og alle er garantert skoleplass. Lik tilgang til utdanning er et viktig virkemiddel for å forebygge sosial ulikhet. Ønskedrømmen er at alle elever skal gjennomføre videregående opplæring, slik at overgangen til yrke og arbeid nærmest går automatisk. Slik er det ikke, og frafallet er ikke likt fordelt mellom ulike elevgrupper i videregående skole.

Vurderingseksemplar «Lekser forsterker sosial ulikhet.» Hva kan sies for og imot påstanden?

Gjennomført videregående i løpet av fem år

• 70 prosent av guttene • 80 prosent jentene • 88 prosent av elevene på studieforberedende • 60 prosent av elevene på yrkesfag • 57 prosent av innvandrerelevene • 75 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre

Årsakene til frafall er sammensatte. Dårlige karakterer, språk? vansker, stort fravær, for stort teoritrykk, mobbing eller psykiske problemer er blant faktorene som kan gi så dårlig skolemotivasjon at eleven vurderer å avbryte utdanningen. Hvorfor er frafallet høyere på yrkesfag? For få læreplasser er en viktig forklaring. Det er konkurranse om læreplassene, og en bedrift står fritt til å velge den lærlingen den vil ha. Det betyr at enkelte ikke kommer videre i utdanningen. Elever med lave karakterer og høyt fravær er spesielt utsatt. I 2019 vedtok Bergen bystyre en læreplassgaranti for alle som skal bli helsefagarbeidere eller barne- og ungdomsarbeidere. Kravet er at lærlingen må bo i kommunen, ha lavt fravær, karakteren God i orden, og minst karakteren 3 i programfag. «Vi trenger flere fagarbeidere. Og for at flere skal velge denne utdanningen, må vi skape forutsigbarhet. Ung dommene skal vite at de kan fullføre utdanningen sin i kommunen, og få en trygg yrkesvei», sa finansbyråd Håkon Pettersen til NRK i februar 2019. Han så ikke bort fra at ordningen ville bli utvidet til å omfatte lærlinger som kom fra andre utdanningsprogram. Å slutte på videregående kan være en riktig beslutning for enSynes du kravene kommunen stiller for å få lærlingplass, er rimelige? Hva med dem som ikke klarer karakteren 3 i program fag eller God i orden – fortjener Vurderingseksemplar også de en kelte, og overgangen til arbeidslivet kan gå bra, ikke minst med litt lærling plass? hjelp av oppfølgingstjenesten og arbeidsgivere som tar samfunnsansvar. Enkelte tar en omstart etter noen år, og får seg et fagbrev da. Likevel har over halvparten av alle arbeidsledige over 30 år ikke fullført videregående. Det er risikabelt å avbryte utdanningen, ikke minst fordi det blir vanskelig å etablere et voksenliv uten inntekter som gir en rimelig god levestandard.

Å avbryte utdanningen

Daniel Charles Hextall, politiker i Sosialistisk Venstreparti (SV), ble av dem som droppet ut. I et debattinnlegg skriver han blant annet dette:

Det er ikke rart vi dropper ut

Når én av tre yrkesfagelever ikke får lærlingplass, er det ikke fordi vi er late, men fordi det er noe galt med systemet. Det er et svik mot dagens yrkesfagelever, vi som kunne vært morgendagens arbeidere. Elever som går studiespesialiserende, er garantert å få fullført skolegangen. Det er ikke yrkesfa-

gelever. Første skoledag ble jeg fortalt at under halvparten av klassen kom til å få lærlingplass. Nå er det gått et halvt år, og fem av tolv pulter står tomme i klasserommet. Jeg vet selvfølgelig ikke hvorfor de har valgt å droppe ut, men jeg vet hvordan det føles når hele systemet jobber mot deg. Daniel Charles Hextall Bergens Tidende, mai 2015 (utdrag) HUSKER DU? Hva kjennetegner den norske velferdsstaten? Bruk begrepene fellesgoder og økonomiske ytelser i forklaringen din.Vurderingseksemplar Hva menes med opphopning av goder? Forklar og bruk eksempler. Hvorfor forteller forventet levealder en god del om helsetilstanden i en befolkning? Nevn ulike grunner til frafall i den videregående skolen.