Ordnede forhold – arbeidsmiljø og tariffavtale

Tariffavtale

Stort sett er «ordnede forhold» et uttrykk vi kan bruke om norske arbeidsplasser. Det fins regler for pauser og oppsigelse, og et lovverk som skal verne oss mot skade og fare. Vi har rett på lønn ved sykdom, betalt permisjon når vi blir foreldre, og pensjon når vi blir gamle. Et flertall av arbeidstakerne får lønn som er i tråd med en tariffavtale, det vil si en skriftlig og bindende lønnsavtale som gjelder for hele yrkesgrupper. Det gjelder ingen minimumslønn i Norge, men de fleste arbeidsgivere bruker gjeldende tariffavtale når lønna skal avtales. Det fins for eksempel rådgivende satser for timebetaling for ungdom som tar seg en deltidsjobb (se s. 105).

I 1892 var åtte timer arbeid, åtte timer søvn og åtte timer frihet per døgn en framtidsdrøm. Er det fremdeles en visjon for framtida? Vurderingseksemplar

Lærlinglønn

En ung og nytilsatt lærling uten arbeidserfaring har støtte i klare avtaler når det gjelder lønn og andre arbeidsforhold. Lærlingen får mindre betalt fordi det er en rekke arbeidsoppgaver som han eller hun verken kan eller skal utføre. Etter hvert som fagkompetansen øker, stiger lønna. I de fleste tilfeller får lærlingen lønn i prosent av en nyutdannet fagarbeiders tarifflønn: • 1. halvår: 30 prosent • 2. halvår: 40 prosent • 3. halvår: 50 prosent • 4. halvår: 80 prosent

Arbeidsmiljøloven skal sikre et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø for alle som er i arbeid. Arbeidsgiverne har ansvaret for at lover og regler følges, og Arbeidstilsynet har kontrollmyndigheten. De kan for eksempel komme på uanmeldte besøk på arbeidsplassen for å sjekke at bedriften overholder lovens bestemmelser knyttet til helse, miljø og sikkerhet.

Det fysiske arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøloven har regler som skal gi vern mot fysiske skader på arbeidsplassen. Maskiner og utstyr skal være sikret. Arbeidsplassen skal ha nødvendig verneutstyr slik at de ansatte kan beskytte seg mot for eksempel giftige gasser og kjemi kalier. Loven slår også fast at arbeidet skal tilrettelegges slik at ingen utsettes for belastningsskader.

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøloven har også regler som handler om de mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen. Medbestemmelse, varierte arbeidsoppgaver, innflytelse over egen arbeidssituasjon, god kommunikasjon med kolleger og ledelse, og et sosialt fellesskap uten mobbing eller trakassering er viktige kjennetegn på et godt psykososialt arbeidsmiljø. For stort arbeidspress over lengre tid er en utfordring for mange. En forskningsrapport fra Strategic Consulting Group fra 2019 viste at fire av ti heltidsansatte i norsk arbeidsliv i stor eller svært stor grad hadde følt seg stressa på jobben de siste 12 måneder.

Arbeidsmiljøloven inneholder en rekke regler som er enkle og entydige, for eksempel når det gjelder retten til en skriftlig arbeidskontrakt, pauser og oppsigelsestid. En del brudd på reglene lar seg løse ved at ledelsen blir gjort oppmerksom på hva loven krever. I enkelte tilfeller må det en rettssak til for å avgjøre om loven er brutt. Det er ofte de ansattes fagforening som støtter medlemmene juridisk og økonomisk. En fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere innenfor samme industrigren eller fag. Fagforeningens viktigste oppgaver er å kjempe for bedre lønn og gode arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidsgiverne har organisasjoner som ivaretar sine medlemmers interesser. Vinteren 2019 gikk 24 ansatte til sak mot sin arbeidsgiver Aleris, som er en del av et privat helseforetak med et landsdekkende tilbud av sykehus- og røntgentjenester. De 24 som gikk til rettssak, mente at Aleris over lang tid hadde begått mange og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. De krevde fast jobb i stedet for å bli leid inn som konsulenter, og til sammen 35 millioner kroner i erstatning for manglende overtidstillegg, feriepenger og pensjon. Aleris hevdet at ingen lovbrudd hadde skjedd. Arbeidsmiljøloven

Arbeidstilsynet

Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø FagforeningVurderingseksemplar