Hvordan verne om demokratiet?

Når vi ser på utviklingen i verden rundt oss, er det ikke rart vi kan bli bekymret for demokratiets framtid. I Norge tar vi langt på vei demokratiet for gitt – og det har vi kanskje grunn til. Det norske demokratiet bygger på lange og solide tradisjoner, noe som gjør det mer robust enn nyere demokratier, som for eksempel Polen. Norsk politikk har dessuten lenge vært kjennetegnet av en vilje til å finne kompromisser, der politiske motstandere samarbeider om å finne løsninger i fellesskap i stedet for å dyrke konflikt og uenighet. Likevel er det ikke slik at kampen for demokratiet er vunnet én gang for alle. Det er viktig at vi fortsetter å ta vare på de demokratiske idealene og sørger for at også nye generasjoner slutter opp om den formen for fredelig konfliktløsning som demokratiet bygger på. Så – hva skal til? Delta i demokratiet. Demokratiet stiller ingen krav til at alle skal delta like mye. Man kan til og med si at det er en demokratisk rett ikke å engasjere seg. For at vi skal kunne ha et velfungerende demokrati, er det likevel viktig at så mange som mulig tar del i det politiske livet og bruker de mulighetene de har til å kjempe for det de tror på. På den måten kommer ulike oppfatninger fram og kan bli tatt hensyn til når politiske beslutninger skal tas. I mange demokratiske land, inkludert Norge, er det færre som stemmer i dag enn for 30 år siden. Undersøkelser viser også at andelen som stemmer, er større blant personer med lang utdanning, gode inntekter og fast arbeid. Hvis noen grupper «melder seg ut», kan deres behov og synspunkter lett bli glemt. Kanskje vil de etter hvert også miste troen på de demokratiske spillereglene. Aksepter at demokratiske prosesser kan ta tid. Det er ofte lett å glemme at

I noen land er det obligatorisk å stemme. Er en slik løsning nødvendig for å sikre demokratiets framtid? Vurderingseksemplar demokratiets måte å fatte beslutninger på kan være tidkrevende. Demokratiske prosesser innebærer å veie ulike hensyn og meninger opp mot hverandre, og det kan ta tid å komme fram til løsninger. Ofte er sakene dessuten så kompliserte at det ikke er lett å finne tiltak som gir raske resultater. Da er det lett å bli utålmodig, for vi forventer jo at de politiske lederne skal ta ansvar og ordne opp.

Tro på fredelige virkemidler. Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av en av de aller verste terrorhandlinger på europeisk jord etter den andre verdenskrig. Terrorisme representerer en ekstrem form for mistillit til politikerne og demokratiet. Hendelsene 22. juli viser at selv et land med lange og solide tradisjoner for fredelig konfliktløsning ikke har så mye å stille opp med når noen for alvor går inn for å skade det.