Velferdsstaten

mellom hendene. Da forsvinner den første lykke effekten, selv om bedre råd jo kan føre til økt velvære også på sikt. En langvarig opplevelse av å ha dårlig råd kan føre til psykisk stress og mindre velvære.

Vennskap og trygghet. Mennesker har behov for å oppleve at de kan stole på omgivelsene, for eksempel at de har familie og venner som tar vare på dem, arbeidsgivere som ikke gir dem sparken på usaklig grunnlag, og et politi og rettsvesen som sikrer dem mot overgrep og straffer forbrytere. Norge er blant de landene i verden der innbyggerne har stor tillit både til hverandre og til myndighetene.

Medbestemmelse og frihet. Ingen liker å bli herset med; tvert imot setter menneskene stor pris på å være med og bestemme over sitt eget liv og over utviklingen av samfunnet. Derfor er det viktig at storsamfunnet finner den riktige balansen mellom hva som skal reguleres av lover, og hva som skal vernes av privatlivets fred. Frie og demokratiske politiske valg, religionsfrihet og ytringsfrihet styrker menneskets opplevelse av å bestemme over eget liv.

God helse. Fysisk aktivitet, nok søvn, sunn mat, en positiv innstilling til livet og evne til å ikke la seg knekke av motstand er stikkord som ofte brukes for å beskrive livsstil og karaktertrekk ved mennesker som trives i hverdagen.

VelferdsstatenVurderingseksemplar

Den norske velferdsstaten har som mål å skape sosial, helsemessig og økonomisk trygghet for innbyggerne, uansett om man er rik eller fattig, ung eller gammel, frisk eller rammet av sykdom. Velferdsstaten sikrer oss gratis tilgang til viktige fellesgoder, for eksempel utdanning og helsestell. Ingen skal betale for behandling og pleie på sykehuset. Utdanning er gratis, og oppfølgingstjenesten skal hjelpe dem som dropper ut av videregående, for eksempel med en praksisplass eller andre kvalifiserende jobbtiltak. Velferdsstaten er dessuten et slags økonomisk sikkerhetsnett. Vi er sikret ulike typer økonomiske ytelser fra staten, for eksempel sykelønn, arbeidsledighetstrygd og betalt permisjon fra jobb når vi får barn. Fellesgodene og de økonomiske ytelsene bidrar til økt sosial likhet; at forskjellene mellom fattig og rik ikke blir for store. Velferdsstaten

Fellesgoder

Sosial likhet

Sosial ulikhet

Den nordiske modellen Den nordiske modellen Når vi i samfunnsliv, arbeidsliv og politikk snakker om den nordiske modellen, dreier det seg om trekk ved samfunnsøkonomien, organiseringen av arbeidslivet og tilgangen på fellesgoder som kjennetegner de nordiske landene. Vi ser en økende interesse for modellen ute i verden, ikke minst fordi den ser ut til å lykkes i å kombinere teknologisk utvikling og økt internasjonal konkur ranse evne for landet med velferd og gode levekår for befolkningen. Det som kjennetegner den nordiske modellen, er: • Trygder og pensjoner som i stor grad er skattefinansiert. • Samarbeid mellom arbeidstaker- og arbeids giverorganisasjoner om lønn og tiltak som skal hindre at arbeidstakerne blir sykmeldt eller må slutte i jobben. • Lave inntektsforskjeller sammenliknet med andre land. • Høy deltakelse i arbeidslivet. • Høy grad av likestilling. • Et godt utbygd skolesystem og gratis utdanning.

Vi er forskjellige, lever ulike liv og tar ulike valg. Stadig flere trener og er opptatt av god helse, mens andre ikke har et slikt fokus. En voksende andel av befolkningen tar høyere utdanning, og enkelte satser mer på utdanning enn andre. 40 prosent av elevene i tiendeklassene velger yrkesfag og tar sikte på fagbrev. Resten søker en akademisk utdanning, de studerer på et universitet eller en høyskole. Vi velger fritt og har like muligheter – eller har vi egentlig det?

Hvorfor har så mange nyutdannede leger foreldre som er leger, eller har andre yrker som krever høy utdanning? Hvorfor øker lønnsforskjellene i Norge? Hva begrenser våre valg og muligheter for å få et godt liv? Slike spørsmål er viktige for å avdekke sosial ulikhet, for kanskje er ikke godene fordelt så likt som vi ofte tror. I dette kapitlet ser vi nærmere på fordelingen av tre viktige goder: helse, utdanning og inntekt. Vurderingseksemplar