2 minute read
Sosial mobilitet
from 9788203406782
Hør, dro på campingferie og tok seg ofte en biltur til Sverige for å handle billig mat. I 2006 var Malin 21 år og dro til Oslo for å studere statsvitenskap. I begynnelsen følte hun seg som en idiot – alle de andre var så flinke med ord og kunne så mye. Hun både var og er stolt av oppveksten og familien sin, men også av seg selv og det hun har fått til på egen hånd:
«Klassereisen har inkludert mindreverdighetskomplekser, angst og skam, men også følelser av styrke og stolthet. Jeg har følt at jeg har måttet jobbe dobbelt så hardt for å ta igjen etterslepet. Å gjennomgå en klassereise handler ikke bare om å kunne tilegne seg pensum, men også om å sosialiseres inn i en helt ny og annerledes kultur – en middel klassekultur. Til tross for utfordringene har det også ligget en enorm ekstase i å oppdage en ny verden, hvor jeg får brukt evner jeg ikke engang visste at jeg hadde. Og ikke minst stolthet over å vite at jeg har gått hele veien selv, og ikke fått noe gratis. Jeg har ikke arvet mine politiske standpunkt, og alt jeg kan og er, har jeg gjort på egen hånd.» Kilde: «Min Klassereise», Dagbladet, 5.2.2013 Malin Lenita Vik.
Sosial mobilitet For 50 år siden var det langt større forskjeller i inntekter og status mellom dem som utførte kroppsarbeid, og dem som hadde lang utdanning og et akademisk yrke, enn det vi ser nå. Klasseskillene var rett og slett større. Vi har fremdeles yrker med både høy lønn og høy status, men håndverkere slipper studielån, og mange av dem tjener vel så godt som de klassekameratene som ble studenter og fikk jobb i skolen eller i offentlig virksomhet. Kompetansekravene øker i alle yrker, og det blir stadig vanskeligere å finne en jobb der det ikke er krav til spisskompetanse og teoretiske kunnskaper. Mange har en venneflokk satt sammen av mennesker med ulik oppvekst, utdanning og yrkeserfaring. Alt dette fører til at de tydeligste skillene mellom arbeiderklassen og middelklassen er mindre enn før. Verken foreldrenes inntekt eller markedets behov for arbeidskraft skal være det som avgjør de unges valg av utdanning og yrke. Idealet er en høy grad av sosial mobilitet, det vil si muligheten en person har til å bevege seg bort fra sin sosiale klasse eller gruppe, sett i forhold til hva slags oppvekst og bakgrunn denne personen har. For to tiår siden hadde 13 prosent av befolkningen høyere utdanning, nå er andelen på 35 prosent. Den høye mobiliteten sørger for at mange slipper til, men foreldrenes utdanning og inntekt har fortsatt stor betydning for de unges yrkesvalg og mulighet til å bevege seg oppover på den sosiale og økonomiske rangstigen. Vi skiller mellom karrieremobilitet og generasjonsmobilitet:
