3 minute read
Arbeid gjennom organisasjoner
from 9788203406782
HUSKER DU?
Hva er medborgerskap? Og hva vil det si å være en aktiv medborger? Hva skiller medborgerskap fra statsborgerskap? Hvilke folkevalgte forsamlinger har vi valg til i Norge? Hvem har stemmerett til de ulike forsamlingene? Hva mener vi med uttrykket hjemmesittere, og i hvilke grupper av befolkningen finner vi den største andelen hjemmesittere?
Tillit og valgdeltakelse Hvor mye stoler du på norske politikere? For noen år siden kunne forskere i SSB fortelle at nordmenn lå på topp i Europa når det gjaldt tillit til egne politikere, storting og regjering. Vi stoler rett og slett mer på de politiske institusjonene enn det innbyggere i andre europeiske land gjør. Bakgrunnen var en stor europeisk samfunnsundersøkelse, kalt European Social Survey. Forskerne i SSB pekte på noe viktig: At befolkningen har tillit til politiske institusjoner, er en for-
utsetning for at demokratiet skal fungere. For at vi skal delta som medborgere i det norske demokratiet, f.eks. i valg, må vi kunne stole på at de som styrer, også følger de demo kratiske spillereglene. Ifølge forskerne i SSB er det en klar sammenheng mellom tillit til politiske institusjoner og det å delta i valg. Jo mer man stoler på institusjoner som Stortinget og regjeringen, jo mer sannsynlig er det at man stemmer. Derfor er tillit også en viktig del av det å være medborger. Arbeid gjennom organisasjoner Vurderingseksemplar
Det norske samfunnet blir ofte beskrevet som gjennomorganisert.
Beskrivelsen viser til at det finnes et stort antall organisasjoner, og at mange nordmenn er med i en eller flere av dem. Det finnes for eksempel mer enn 100 organisasjoner for funksjonshemmede og kronisk syke, blant annet Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og
Mental Helse. Det samme mangfoldet finnes på mange andre områder av samfunnslivet. For de fleste rollene du har opp gjennom livet, finnes det en eller flere organisasjoner som er opprettet for å arbeide for interessene dine, for eksempel rollen som elev på videregående skole, arbeidstaker, bileier, småbarnsforelder eller pensjonist. Det skilles ofte mellom medlemsrettede og samfunnsrettede organisasjoner.
De medlemsrettede organisasjonene arbeider først og fremst for sine egne medlemmers interesser, eller er opprettet for å tilby medlemmene goder eller tjenester, som fritidsaktiviteter eller sosiale fellesskap. Fotballag og musikkorps er begge medlemsrettede organisasjoner. Det samme er Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet, som er mange læreres fagforening.
De samfunnsrettede organisasjonene er derimot etablert for å fremme et bredere samfunnsformål – politiske, humanitære eller miljømessige formål. Disse organisasjonene støtter gjerne interessene til andre grupper enn sine egne medlemmer. Natur og Ungdom, Amnesty International og Flyktninghjelpen er eksempler på denne typen organisasjoner.
Organisasjoner kan bruke en rekke ulike virkemidler for å vinne fram med synspunktene sine. Et av disse er å få folk flest til å støtte den saken de kjemper for. En sak som har støtte og sympati i store befolkningsgrupper, er vanskeligere å overse for politikerne enn en sak som har få tilhengere. Opplysningsarbeid og mediekampanjer er derfor en viktig side ved organisasjonenes arbeid. Organisasjonene tar også direkte kontakt med politikere eller andre som skal ta viktige avgjørelser, og forsøker å overtale dem til å ta hensyn til organisasjonens synspunkter. Det kalles lobbyvirksomhet eller korridorpolitikk. Begrepet kommer opprinnelig fra britisk politikk, der representanter fra ulike organisasjoner oppholdt seg i lobbyen (inngangshallen) til det britiske parlamentet i håp om å møte folkevalgte som ville lytte til budskapet deres. Mange organisasjoner bruker såkalte kommunikasjonsbyråer eller PR-byråer til å hjelpe seg i arbeidet med å få politisk innflytelse. Dette er profesjonelle lobbyister som kjenner det politiske systemet svært godt og vet hvilke tråder de kan trekke i for å bli hørt. Ordningen med høringsrunder kan gi ressurssterke interessegrupper stor politisk innflytelse. Det gjelder ikke minst de store og mektige organisasjonene i arbeidslivet, som Landsorganisasjonen (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).
