Levestandard og lykkeforskning

E n g o d h v e r d a g – helse, utdanning og

God helse, utdanning, jobb og en inntekt å leve av er viktige grunnpilarer i menneskelivet. I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan denne typen goder er fordelt i den norske befolkningen. Vi undersøker: • Hva mer enn penger skal til for å trives og oppleve livet som meningsfylt? • Hva innebærer det at Norge er en velferdsstat? • Hvilken sammenheng kan det være mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas skoleprestasjoner og valg av utdanning og yrke? • Hva er grunnen til at gapet mellom fattig og rik bekymrer politikerne? • Fortjener Norge hedersbetegnelsen «mulighetenes land»? inntektVurderingseksemplar Levestandard og lykkeforskning

Norge er et av verdens rikeste land. Det betyr selvfølgelig ikke at hver enkelt innbygger føler seg rik eller er rik. Mange sliter med å få lønna til å vare måneden ut, og noen er fattige sammenliknet med de fleste andre. Men dersom vi ser alle innbyggerne under ett, er levestandarden høy. Levestandard måles i materielle goder, det vil si varer og tjenester som kan kjøpes for penger. Det kan for eksempel være et sted å bo, mat, klær og feriereiser. Svært mange av oss er i jobb. Dermed kan de aller fleste betale skatt, forsørge seg selv, kjøpe varer og tjenester som er nødvendige, og i tillegg noe som kanskje gir en viss følelse av luksus. Levestandard

Goder

Livskvalitet

Goder er en betegnelse vi bruker om varer eller tjenester som tilfredsstiller et behov, noe vi ønsker og gjerne vil ha. Hvor viktig er det som kan kjøpes for penger, og hva annet er viktig for å ha det godt i livet? På det personlige planet har hver enkelt av oss sin egen oppfatning av hva som gir økt livskvalitet. Følelsen av frihet og glede er ikke nødvendigvis knyttet til forbruk og penger. Godt vennskap og gode familierelasjoner kan også være viktig for å kjenne at man lever et meningsfylt liv. For noen gir religion og tro mening til livet. Enkelte hevder til og med at de etter å ha vært dødssyke, opplever at livet er blitt rikere fordi de setter så stor pris på hverdagens små mirakler – selv om sykdommen har gitt dem plager de aldri vil bli helt kvitt. Gallup International gjorde i 2017 en interessant undersøkelse. 1000 mennesker i 140 land ble spurt om de dagen før hadde smilt og ledd mye, følt glede, lært eller gjort noe interessant, følt seg uthvilt, blitt behandlet med respekt. Undersøkelsen viste at på de øverste tolv plassene i Gallups «lykkeliste» lå hele åtte latinamerikanske land. Norge delte 13.-plassen med Danmark, Irland og Mexico. Aftenposten skrev om saken og tok kontakt med psykologi professor Joar Vittersø ved Universitetet i Tromsø. Han mener dette til en viss grad kan skyldes kulturforskjeller: «Det er i disse landene større rom for å rapportere om positive følelser. Det er en annen innstilling til livet og en annen følelseskultur.» Vittersø understreker også at det er viktig å merke seg hva slags spørsmål man stiller når man gjør denne typen undersøkelser. Hvis folk blir spurt om de er tilfredse med livet sitt, er Norge blant de landene som kommer best ut. Da får økonomi og samfunnsforhold stor betydning. De siste årene har derfor Norge skåret høyt på World Happiness Report, utgitt av FN. Men forskerne bak rapporten har etter hvert sluttet å fokusere så sterkt på selve ordet lykke. Det viser seg for eksempel at lykkenivået synker når man får sitt første barn, også for dem som har dette som et viktig mål i livet. Det «Et helt liv i lykke! Ingen vil holde det ut. Det ville være helvete på jord.» (George Bernard Shaw). Hvilke tanker gjør du deg om dette sitatet? Vurderingseksemplar forklarer forskerne med at lykke ikke er en opplevelse av ekstase, men snarere en følelse av å mestre og oppnå noe, aller helst sammen med andre. Hardt arbeid kan faktisk gi følelse av velvære. Derfor kan foreldrerollen være både slitsom og utmattende, men likevel meningsfull. Hva skaper lykke, eller rettere sagt opplevelsen av velvære og trivsel? Forskningen peker i retning av disse fire faktorene: Levestandard. I bunnen må det ligge en levestandard som gjør det mulig å dekke en del grunnleggende behov, for eksempel å skaffe seg det som skal til for å spise seg mett og ha et sted å bo. Derfor er inntekt viktig. En norsk gjennomsnittslønn regnes som nok for å dekke de viktigste materielle behovene vi har. Inntektsøkning gir umiddelbart økt lykke, men etter kort tid har man blitt vant til å ha litt mer penger

Foreldrerollen – slitsom, men meningsfull