Menneske og samfunn

Samfunnet – mennesker som søker sammen

Vi må innordne oss skrevne og uskrevne regler for å få innpass i fellesskapet. Samtidig må det en viss grad av opprør til for at samfunnet skal utvikle seg videre. Vi undersøker derfor: • Hvilke grunnleggende verdier og normer bygger det norske samfunnet på? • Hva risikerer vi ved å bryte skrevne og uskrevne regler? • Er kjønnsrollene i ferd med å bli borte i det norske samfunnet? • Hvordan har storsamfunnets syn på seksualitet og seksuell legning endret seg de siste 50 årene? Menneske og samfunn

«Der kommer de. En liten flokk menn, kvinner og barn. De bøyer hodet mot den iskalde blåsten. De er nesten ikke til å få øye på i snøværet. I dagevis har de vandret nordover. Først over den forblåste og kalde tundraen der det om sommeren gror tepper av røsslyng og blomster. Deretter over den store isen, mot det ukjente på den andre siden.

Det er is rundt dem overalt, en uendelig hvit flate, hvit himmel og isnende blåst. Men de bærer varme klær, hvert plagg nennsomt sydd av skinn, og beskyttet mot frost, væte og vind. Pels av lodne dyr og vindtøy av magesekker gir vern mot kulingen nordfra. I skinnsekkene bærer de niste av tørket fisk og kjøtt. De er godt utstyrt, de kan gå langt og trosse både kulde og is, likevel vet de at de nå overskrider den grensen som maktene har satt for dem.»

Vurderingseksemplar Rennesøy NORDSJØLANDET

Fra: Historien om Norge av Karsten Alnæs, 1996

Slik ser forfatteren Karsten Alnæs for seg den første gruppa mennesker som kom fra sør og slo seg ned i Norge for mellom 10 000 og 12 000 år siden. Enkelte jegere hadde nok tatt turen nordover før. Men det må både menn og kvinner til for å kunne befolke nytt land.

ISDEKKE

Kystlinje og isdekke ca. 8500 år f.Kr.

Mulige innvandringsveier Dagens kystlinje

Derfor er det naturlig at Karsten Alnæs velger å innlede bokserien Historien om Norge med å se for seg en gruppe menn, kvinner og barn som har en felles oppgave: å finne et landområde der de kan slå seg ned og søke etter gode livsvilkår for seg selv og etterfølgerne. Forskerne regner med at det bodde omkring fire millioner mennesker i verden for 12 000 år siden. I dag er tallet godt over sju milliarder. Mye er forandret – men fremdeles søker vi sammen i større eller mindre grupper. Vi klarer oss ikke alene. Vi bruker beSamfunn grepet samfunn om en gruppe mennesker som deler et fellesskap som varer over tid, gjerne knyttet til et geografisk område. Samfunnene kan være store eller små. Verdenssamfunnet er enormt stort, mens familien kan bestå av bare to personer: to voksne eller et barn og en forelder. Arbeidsplassen, skolen, lokalsamfunnet, nasjonen og de ulike trossamfunnene er eksempler på samfunn av ulik størrelse. Mennesker som møtes tilfeldig i en heis, utgjør ikke et samfunn. De opplever ikke et fellesskap utover ønsket om å bli transportert, og samværet strekker seg ikke over tid. Det norske samfunnet er så stort og uoversiktlig at det er riktig Nevn to eller tre andre å kalle det et storsamfunn. Antall innbyggere har passert fem milnorske tradisjoner lioner, og de aller fleste av dem kommer du aldri til å møte eller eller merkedager som engang høre om. Likevel er det noe som knytter oss sammen: et flertall av den Å være medlem av det norske samfunnet gir de fleste av oss identinorske befolkningen tet og en følelse av samhørighet som vi i større eller mindre grad markerer på en eller kjenner oss igjen i. 85 prosent av den norske befolkningen feirer annen måte. for eksempel 17. mai, som jo er en vanlig dag overalt ellers i verden.