Nyåndelighet – en religion?

Forskerne var spesielt interessert i svarene til inn vandrer ungdom med foreldre som ikke er født i Norge. Forskerne gjorde flere interes sante funn: • Foreldrenes religion fortsetter å være svært viktig for barn av innvandrere i Norge. Dette gjelder spesielt for muslimer. • Over 70 prosent av ungdommene med innvandrerbakgrunn sa seg enig i utsagnet «det viktigste med religion er å være god mot andre mennesker». • Unge med innvandrerbakgrunn mener selv at de er langt mer åpne for ekteskap på tvers av religion enn sine foreldre. • Et flertall av norskfødte barn av innvandrere fra Midtøsten, Asia og Afrika svarer at de selv synes homofili er akseptabelt i alle tilfeller. Bare et lite mindretall blant dem tror at foreldrene er like tolerante. Nyåndelighet – en religion? Har naturen sjel? Fins det engler? Går det an å spå om framtida? Blir vi gjenfødt? Venter det et liv etter døden? Fins det en Gud? Menneskene søker svar på mange spørsmål i religionen. Slik har det vært opp gjennom historien. Det som er typisk for vår tid, er at hver enkelt av oss «plukker» litt her og litt der fra ulike religioner. Vi vil selv bestemme hva vi vil tro og mene. Vi reiser stadig mer, og mediene gir oss tilgang på impulser, religioner og tenkemåter fra hele verden. Reinkarnasjon (gjenfødelse) er knyttet til hinduismen. Likevel viser undersøkelser at enkelte kristne tror menneskene blir gjenfødt. Nyåndelighet er et begrep som brukes om en rekke trender der vårt vestlige og moderne tenkesett og vår levemåte tar opp i seg tanker og særtrekk fra andre religioner, først og fremst buddhismen, hinduismen og ulike naturreligioner, for eksempel sjamanisme. Dette er en religiøs og åndelig bevegelse som er så mangfoldig at det NyåndelighetVurderingseksemplar er vanskelig å peke på klare fellestrekk. Men noen ideer går igjen: • En kritisk holdning til storsamfunnets tro på at vitenskap og teknologiske framskritt vil gi menneskene et bedre og mer meningsfylt liv. • En kritisk holdning til alt og alle som mener de har fasitsvar og løsninger som passer andre mennesker. Ingen har krav på den absolutte sannheten. Alle må finne sin egen sannhet. • Alternative behandlingsmetoder står sterkt. Det gjelder for eksempel healing: troen på at mennesket kan bli kvitt sykdommer ved tankens kraft. • Troen på at alt henger sammen. Naturen og menneskene er «ett», alt på kloden har en indre sammenheng og har krav på respekt og omtanke.

Tankesettet er synlig også i populærkulturen og hverdagslivet – uten at vi forbinder det med religion eller åndelighet. De fleste treningssentre tilbyr yoga, som har en klar til knytning til hinduismen. Mange toppidrettsutøvere bruker meditasjon eller mindfulness for å bli mer fokusert og konsentrert. Dette er teknikker som har sine røtter i buddhismen. Hva bekymrer innbyggerne i Norge? Leo Ajkic er født i Bosnia og oppvokst i Bergen. Han er programleder i tv og har laget flere dokumentarserier for NRK. I 2018 kom serien Uro, som bygger på en rekke dybdeintervjuer han gjorde for å finne ut hva som bekymrer innbyggerne i Norge. I svarene var det fem temaer som gikk igjen: klima, framtida for velferdsstaten, unges forhold til sosiale medier, innvandring og terrorfrykt. De fem temaene forteller at vi ikke er bekymret for at for eksempel demokratiet eller menneskerettighetene skal bli tatt fra oss. I mange andre land ville nok dette vært temaer som skaper bekymring i folket med tanke på framtida. «På en ungdomsskole i Kristiansand møtte jeg ungdommer som bekymret seg for å være kule nok på Snapchat og Instagram. På en fabrikk i Molde traff jeg arbeidere som bekymret seg for velferdsstaten når stadig flere går på trygd. På et sykehus bekymret legene seg for terror. På en terrorøvelse bekymret soldatene seg for klima. Og mange bekymret seg for sånne som meg. Innvandrere. Jeg har hørt ekte mennesker snakke om ekte problemer. Og jeg har lært mye av fine folk. For i uroen finner vi problemene vi må løse, sammen.» NRK Ytring, desember 2018 Vurderingseksemplar Hva bekymrer deg, hva er din uro? Kanskje har du den samme type uro som de menneskene Leo Ajkic intervjuet, kanskje ikke. I den første episoden tar han for seg uroen for innvandringen. Han møter blant annet en innvandringskritisk skribent som har lagt ut nedsettende og fordomsfulle kommentarer om ham på internett. Leo går inn i samtalen med et ærlig ønske om å lytte og forstå. «I uroen finner vi problemene som vi må løse, sammen», som han sier det. I denne læreboka finner du fakta og lærestoff knyttet til alle temaene Leo tok for seg i sin dokumentarserie. Neste kapittel skal handle om kulturmøter og innvandring.