Identitetsfortelling – å bli seg selv

Å begynne i ny jobb kan åpne for nye identitetsfellesskap. Som nyutdannet ingeniør, sykepleier eller håndverker tar du kanskje jobb i en internasjonal organisasjon som driver med utviklingshjelp. I så fall blir du en del av et oppdrag og et fellesskap som omfatter mennesker i flere land. Dere har erfaringer og kompetanse som for eksempel gir dere et fagspråk som fungerer på tvers av landegrenser.

Den du var som barn, er ikke helt den du blir som voksen. Det er naturlig og selvsagt. Livet folder seg ut, byr på muligheter og tar retninger etter som årene går. Du tar valg, gjør dine erfaringer og finner en vei videre. Din identitetsfortelling – fortellingen om hvem du er – er et livslangt prosjekt. I boka Hvem er jeg? Om å finne og skape identitet (2018) skriver psykologiprofessor Per-Einar Binder dette:

«Det vil rett som det er være en kamp, men refleksjon over livet ditt og egenskapene dine kan hjelpe deg å velge hva du vil la bli viktig for hvem du er.

Å bringe videre er samtidig å skape. Det er å skape fremtid.

Å skape en rød tråd i viktige ting som har skjedd i fortida.

Å skape fortelling. Det er nettopp denne aktive siden ved å bli den du er, som gjør at identiteten kan være noe personlig.

Gjennom selvoppdagelse og kreativitet blir du noe mer og noe annet enn omgivelsenes definisjoner og fortolkninger av hvem du er. Du blir noe mer enn bare dine egenskaper, din etniske tilhørighet, din nasjonalitet, kjønn, klasse og alt uten for liggende som også alltid blir identitetsbærende. Du blir noe mer enn dine prestasjoner, dine veldefinerte biceps eller din velformede midje. Du blir deg selv.» Identitetsfortelling Veldefinerte biceps: Tydelige muskler i overarmene. Velformede midje: Å være slank rundt livet. OrdforklaringerVurderingseksemplar I slutten av tenårene er det på tide å bygge opp en identitet som voksen. Noen tenåringer har behov for å markere avstand til foreldrene og søker mot idealer som foreldrene på ingen måte kjenner seg igjen i. Andre har langt mindre behov for opprør. Uansett er det slik at å være ung i dag ikke er det samme som det var for dine besteforeldre og foreldre. Den aller største endringen er at dagens tenåringer er den første «heldigitale generasjonen»; de har hatt tilgang på internett og sosiale medier fra de var små barn. Det har gjort at de voksne har fått mange konkurrenter i oppdragelsen av barna. Barn og unge kan velge å søke råd hos foreldrene, men har også mange andre påvirkningsfaktorer å velge mellom når de legger nye kapitler til sin identitetsfortelling.