Utforsk

DEL 3 Demokrati, makt og medborgerskap UTFORSK

Å analysere en konflikt

«Bygda blir oversett, overprøvd og overkjørt», sa stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet i et leserinnlegg fra 2017. Hun siktet til den lang varige striden om ulven og mente at regjer ingen ikke tok hensyn til bygdefolkets ønsker. Stortingsrepresentanten syntes ikke det var riktig at folk fra byene skal bestemme i en sak som stort sett angår bygdefolk. Ulvestriden dreier seg om hvor mye ulv vi skal ha i Norge, og hvor disse ulvene skal få lov til å oppholde seg. Fordi ulvebestanden vil vokse om den ikke blir jaktet på, blir dette et spørsmål om hvor mange fellingstillatelser som skal gis hvert år. Mange som bor i områder av landet hvor det finnes ulv, ønsker at ulvebestanden skal reduseres eller fjernes helt. Det gjelder særlig bønder som har erfart at ulven tar sauer på beite. Men også de som opplever at det er ubehagelig å møte ulv i sine egne nærområder, ønsker færre ulver.

På den andre siden i striden hevdes det at det er viktig å ta vare på et mangfold av dyrearter i Norge. Den skandinaviske ulvestammen var nesten utryddet på 1960-tallet, men vokste igjen fra 1990-tallet. Ulvetilhengerne mener at ulven er en naturlig del av dyrelivet i vår del av verden. Norge har også undertegnet en internasjonal avtale, den såkalte Bernkonvensjonen, som forplikter oss til å ta vare på dyrearter som er truet av utrydning, blant annet ulven. Bernkonvensjonen sier at vi ikke kan ta livet av flere ulver enn at bestanden overlever. Ulvestriden har skapt mye engasjement og sterke følelser. Et eksempel så vi da turtøyprodusenten Stormberg publiserte et innlegg til forsvar for ulven på sin Facebook-side. Oppslaget ble møtt med mange følelsesladede motinnlegg og oppfordring til boikott. «Da var det slutt på Stormberg-produkter her i huset. Ønsker dere en heidundrende konkurs i 2018», lød det i en melding. Vurderingseksemplar

UTFORSK SELV

OPPGAVER 1 «Vår oppgave som politikere er å bygge dansegulvene, slik at enkeltmenneskene kan få danse sine egne liv», skrev Tage Erlander, en tidligere svensk statsminister. Diskuter hva han kan ha ment med det? 2 Finn ut hva som har skjedd med fraværsgrensa i videregående skole etter at prøveperioden gikk ut i 2019. 3 Hva er etter ditt syn de viktigste argumentene i striden om fraværsgrensa. Sett opp lister med like mange argumenter for og mot. 4 Skriv en kort tekst der du drøfter følgende påstand fra statsviteren Sylo

I denne utforsk-oppgaven skal du og klassen din sette dere grundigere inn i ulvestriden. 1 Finn og presenter fakta om ulvestriden.

Del arbeidet mellom dere og presenter hva dere har funnet for hele klassen. Her er noen eksempler på hva dere kan gjøre: • Finn fakta om ulvebestanden i Norge; hvor stor er den og hvor holder den til? Her er www.rovdata.no en god kilde. Dere kan også finne tall på hvor mange husdyr som blir drept av ulv hvert år. • Finn informasjon om den norske rovdyr- og ulvepolitikken på regjeringens nettsider. • Finn ut hvor de ulike politiske partiene står i ulvestriden ved å se nærmere på partiprogrammene.

Taraku: «Nasjonalismen er en ideologi som sier at folk skal være herrer i eget hus. Det er den positive siden ved nasjonalismen. Den negative er ideen om at kun folk som ligner hverandre, fortjener å være i det huset.» 5 Sett opp en liste på fem politiske saker som er viktige akkurat nå. Ta gjerne med et par saker fra lokalpolitikken. Hvilke skillelinjer hører de inn under? 6 Det blir ofte sagt at det er lettere å finne kompromisser i konflikter som gjelder fordelingspolitikk, enn i verdikonflikter.

Hva tror du er grunnen til det?

• Finn ut hvilke argumenter som benyttes i ulvestriden, ved å søke etter leserinnlegg i aviser og sosiale medier. 2 Drøft til slutt følgende tre spørsmål: • Hører ulvestriden hjemme under en av de skillelinjene du har lært om i dette kapitlet, eller kan den kanskje plasseres flere steder? • Bør en sak som dette avgjøres av Stortinget eller lokalt i de fylkene eller kommunene hvor ulven holder til? • Hvordan skal ulvestriden kunne løses? Er det mulig å finne et kompromiss som ikke går for sterkt ut over ønskene og interessene til den ene eller den andre siden? Oppgave 2 kan enten løses skriftlig eller i en gruppe- eller klasseromsdiskusjon.Vurderingseksemplar

10

Vurderingseksemplar