Ekkokammer – når ingen lytter

personkarakteristikker rettet både mot enkeltpersoner og grupper i samfunnet. Lan Marie Nguyen Berg er politiker for Miljøpartiet De Grønne i Oslo. Mye av politikken hun står for, har blitt møtt med sinne fra vanlige folk. Da hun som byråd for miljø og samferdsel frontet beslutningen om at Oslo sentrum skulle være bilfritt, raste debatten i mediene. Berg ble regelrett utskjelt for forslaget sitt. Etter hvert handlet kritikken vel så mye om person som politikk. Mange av ytringene var både kvinnefiendtlige og rasistiske. Da hun og mannen, som også er en kjent politiker, i 2018 delte nyheten om at de ventet barn, rant kommentarfelt og sosiale medier over av ufyselige kommentarer. «Herregud, formerer hun seg og. Stakkars Norge», lød en kommentar. En politiker må selvsagt regne med å få kritikk fra mis fornøyde borgere. Noe annet er det når saklig kritikk går over til grov hets. Også vanlige folk opplever å bli hetset når de deltar i samfunnsdebatten. Særlig minoriteter er utsatt. I 2018 viste en undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning at 6 prosent av LHBTI- personer hadde blitt utsatt for hatytringer i sosiale medier. I resten av befolkningen var det bare 2,8 prosent som hadde opplevd det samme. Hvordan ser du selv på dem som mener noe annet enn deg? En undersøkelse som forskere fra Universitetet i Bergen har gjort, viser at vi nordmenn faktisk har en tendens til å mislike dem som er uenige med oss. Det gjelder for eksempel personer som stemmer på et politisk parti vi ikke liker. Da er det kanskje ikke så rart at slike holdninger også kommer til uttrykk i samfunnsdebatten. Politisk uenighet er sunt for et demokrati. Mindre sunt er det dersom uenigheten følges av negative holdninger til dem som mener noe annet enn oss selv. Det reduserer viljen til å forstå den andres synspunkter og kan gjøre det vanskeligere å samles om politiske løsninger. Slikt kan skape utfordringer for demokratiet.

Lan Marie Nguyen Berg. Hvor mener du grensa går for hva politikere bør tåle i samfunns - debatten?Vurderingseksemplar ?

Hva er det som gjør at frontene blir så steile? Noen mener at sosiale medier og internett må ta noe av skylden. At nettet gjør det lettere for flere å delta i den offentlige debatten, er i utgangspunktet et demokratisk gode. Men å debattere på nett er annerledes enn å debattere ansikt til ansikt. Når meningsmotstandere ikke er synlige for oss, har vi lettere for å danne oss et bilde av vedkommende som ikke stemmer med virkeligheten, eller å tillegge dem meninger de ikke har. Veien fra saklig diskusjon til hets og usakligheter blir kortere når vi ikke trenger å se motparten i øynene.

Ekkokammer

Algoritmer

Debatten i sosiale medier og andre deler av internett kan også fungere som et ekkokammer. Dette beskriver en type kommunikasjon der informasjon og meninger blir gjentatt og forsterket. Vi møter stort sett synspunkter som likner våre egne eller bekrefter oppfatninger vi allerede har. I en slik situasjon blir meningsmangfoldet mindre, og den åpne meningsutvekslingen som er så viktig i et demokrati, forsvinner. Når sosiale medier fungerer som ekkokammer, skyldes det måten de sorterer informasjon på. Tjenester som Facebook og Twitter bruker programmeringskoder, eller algoritmer, som bestemmer hvilke innlegg som vises på brukernes side. Informasjonen vi får, er blant annet basert på hvem vi har kommu? nisert med, hvilke innlegg vi har likt, eller hvilke saker vi har delt. På den måten presenteres vi for mer av det vi allerede liker eller støtter, akkurat som i et ekkokammer. Selskapene bak tjenester som Facebook og Twitter har dessuten interesse av å vekke engasjementet vårt. Jo mer oppmerksomhet, liker- klikk, og tweets en sak får, desto mer lønnsomt er det for selskapene. Derfor er det ofte de innleggene som vekker sterkest følelser, som prioriteres. Provoserende innlegg får rett og slett mer Tenk etter, hvor ofte møter du synspunkter som strider mot dine egne i sosiale medier?Vurderingseksemplar

oppmerksomhet, da er det ikke rart at debatten oppleves som konfliktfylt. Vi kan ikke legge hele skylden på sosiale medier og internett for at debattklimaet er blitt hardere. Som medborgere har vi et ansvar for hvordan vi opptrer overfor andre, også ukjente mennesker på nettet. Hvilke meninger og argumenter vi møter, avhenger også av hvilken informasjon vi selv oppsøker, ikke bare om hva sosiale medier presenterer oss for. Vi har en tendens til å lete etter bekreftelser på synspunktene våre. Dermed risikerer vi å danne våre egne ekkokamre. Kanskje har vi alle en jobb å gjøre for å utfordre oppfatningene våre litt oftere?

HUSKER DU? Hva betyr polarisering, og hvordan kommer det til uttrykk i den offentlige debatten? Hva mener vi med ekkokammer? Hvordan kan sosiale medier bidra til å danne ekkokamre?Vurderingseksemplar