Hvor finner vi framtidas jobber?

Forskning utført av professor Nina Jøranson viser at eldre med demens viser glede over å kunne gi kjærlighet og omsorg til selungen. De blir mer fornøyde og mindre aggressive, er mer i aktivitet og bruker språket mer fordi de snakker med Paro. I enkelte tilfeller ser forskeren at det til og med er behov for mindre beroligende midler på institusjoner som har gått til innkjøp av Paro. Norsk Sykepleierforbund var kritiske til selen da den kom på markedet. Kritikken bunnet i etiske spørsmål: • En god del av brukerne skjønner ikke at selen er en robot. Er det da etisk forsvarlig å la noen tro at de har et ekte kjæledyr på fanget? • Ønsker de pårørende at deres foreldre og besteforeldre skal

«leke med dukker»? • Vil stat, fylke og kommune benytte Paro i et forsøk på å minske bemanningen ved institusjonen? • Hva er egentlig hensikten med å tilby samvær med Paro? Er det for å gi beboerne økt livskvalitet, eller å gjøre arbeidsdagen lettere for de ansatte? Paro må av og til lades eller på service. Utover det trenger den ingen vaktplan og er tilgjengelig døgnet rundt. Den skal ikke ha ferie og blir ikke syk. Den får ikke lønn, men den betaler heller ikke skatt. Velferdsstaten er avhengig av skatteinntekter, og enkelte forskere mener at den teknologiske utviklingen vil føre til at vi etter hvert må finne fram til nye måter for å skaffe staten inntekter. Hvor finner vi framtidas jobber? Det er vanskelig å gi et entydig svar på spørsmålet om hva slags utdanning som kan gi deg en sikker jobb i framtida. De som forsker på mekanismene på arbeidsmarkedet, er forsiktige med å være bastante i sine spådommer. Profesjonelle yrkesveiledere samler seg likevel rundt to råd til de unge: Bestem selv. Det kan godt være at både foreldre og fornuften forteller deg hva du bør velge, men følg hjertet og stol på ditt eget valg hvis du har sett deg ut en utdanning og et yrke som er riktig for deg. Det fins en rekke muligheter til spesialisering eller videreutdanning uansett hva du velger.

Paro.Vurderingseksemplar

Fullfør utdanningen. For det andre gjelder det å fullføre utdanningen. Arbeidserfaring, praksis og personlige egenskaper teller selvfølgelig når du søker jobb. Likevel er det vitnemåla, fagbrevet eller mastergraden som i de fleste tilfeller er inngangsbilletten til arbeidsmarkedet. Den formelle kompetansen er også viktig i situasjoner der det er fare for oppsigelser. De med minst utdanning og kompetanse må som regel gå først.

Dyktige håndverkere er det alltid bruk for, også i framtida. Mange har god råd, og vi ser en utvikling der kvalitet og ekte håndverk trumfer billigere alternativer. Selv om byggebransjen i perioder opplever permitteringer og oppsigelser, vil arbeidsmarkedet trolig fortsatt være godt for faglært arbeidskraft med solid fagkompetanse. Norsk skipsverft og andre industribedrifter trenger fagfolk også i framtida. Spesialiserte fagarbeidere blir nødvendige for å bygge og vedlikeholde alle de nye robotene. Derfor vil det også bli økt etterspørsel etter ingeniører. Det høye utdanningsnivået betyr økt etterspørsel etter lærere på alle nivåer i skolesystemet. Mye tyder på at så mange som en av tre arbeidstakere vil jobbe i helse- og omsorgssektoren om få år. Det vil bli et økt behov for yrkes grupper som helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. Interesse for kosthold og behovet for ulike dietter vil øke og skape nye arbeids plasser og yrkestitler. Vi vil få flere personlige trenere fordi folk er villige til å betale for råd og oppfølging når det gjelder

Dyrepleier er et yrke det fortsatt vil være etterspørsel etter i framtida. Vurderingseksemplar

helse. Økt miljøbevissthet vil føre til at vi er villige til å betale mer for varer som er produsert nær oss i stedet for en billigere vare som er fraktet verden rundt. Bybonde er en ny yrkestittel. Det er nemlig fullt mulig å dyrke salat og grønnsaker i bomberom og andre bygninger som står tomme i byen. Utslippene blir langt mindre, og kundene får tilgang til varer som er produsert i nærområdet. Astrofysiker Eirik Newth og karriereekspertene Mette Manus og Jan-Petter Westlie mener dette er eksempler på morgendagens nye yrker:

DNA-tolk. Det fins allerede folk som lever av å tolke og formidle informasjon om arvelige sykdommer. Vi ser at stadig flere av oss bestiller gentester, og dermed åpner det muligheter for å skaffe seg kompetanse på å tolke resultatene.

E-helsepersonell. Det vil bli behov for personer som kan alt fra å stille diagnoser digitalt, til å skreddersy elektroniske pasientjournaler, utvikle helse-apper og lage elektroniske resepter.

Datasøppeltømmer. I vår tid blir vi nærmest bombardert av informasjon vi verken ønsker eller har behov for. En datasøppeltømmers jobb er å sørge for at våre digitale liv blir så ryddige som mulig.

Avatarmanager. Det vil bli behov for intelligente, programvarebaserte skikkelser som for eksempel kan overta noe av lærerens rolle i klasserommet, for eksempel hvis læreren er syk. Noen må sørge for at elev og avatar er tilpasset hverandre.

Smalkaster. I framtida vil vi at medietilbudet skal være tilpasset hver enkelt av oss. De store tv-kanalene vil få stadig større konkurranse av et stort antall mindre kanaler som bare sender én type programmer. Smalkasterne vil være spesialister på å tilpasse underholdning og reklame til svært små brukergrupper – helt ned til individnivå.

Vurderingseksemplar

Kilde: www.tv2

HUSKER DU?

Hva er forskjellen mellom en «vanlig» robot og en robot som er styrt av kunstig intelligens? Hva tilsier at det norske arbeidslivet er godt forberedt på inntoget av ny teknologi? Hvorfor er «Fullfør utdanningen» et av de viktigste rådene yrkesveilederne gir de unge?