Samfunnsforskernes verktøykasse

Deterministiske årsakssammenhenger

Det er viktig å tenke over at slike årsakssammenhenger i samfunnsfagene er forskjellige fra dem du lærer om i for eksempel fysikk. Om du slipper en stein ut av vinduet, vet du at den på grunn av tyngdekraften vil falle til bakken. Dette vil skje hver gang, uansett hvor mange ganger du prøver. Slike sammenhenger kaller vi derfor deterministiske, fordi resultatet blir det samme hver gang. Årsakssammenhengene i samfunnsfagene er sjelden deterministiske. Når vi sier at lav motivasjon fører til frafall i videregående skole, er det ikke slik at alle som ikke er topp motivert, slutter på skolen. Det er heller slik at blant de lavt motiverte er det noen flere som slutter enn blant de høyt motiverte. Sannsynligheten for

Hvilke faktorer teller å slutte er med andre ord litt høyere i denne elevgruppa. ? Sannsynligheten for at du skal fullføre skolen, er påvirket av en rekke faktorer som du ikke har kontroll over. Men det er i siste instans du selv som avgjør om disse faktorene skal få bestemme hva som skjer. Du har en fri vilje, og i de fleste tilfeller kan du selv bestemme at du vil legge inn den ekstra innsatsen som skal til for at du fullfører. Samfunnsforskernes verktøykasse Samfunnsforskerne benytter ulike metoder og datakilder for å observere samfunnsforhold og tolke hva de ser. Noen av de viktigste verktøyene og kildene forskerne bruker er: Spørreundersøkelser. I en spørreundersøkelse bruker forskeren et spørreskjema med faste spørsmål og svaralternativer som de spurte kan velge mellom. Skjemaene sendes som regel til flere hundre personer, men det er sjelden bare de som deltar i spørreunder søkelsen, forskeren ønsker kunnskap om. De spurte er ofte valgt ut på en slik måte at de kan gi rimelig sikker kunnskap om den gruppa de representemest for at du fullfører videregående opplæring: de faktorene du ikke har kontroll over, eller din egen frie vilje? Vurderingseksemplar rer, for eksempel den norske befolkning over 16 år. Forskeren bruker altså et representativt utvalg for å si noe om en større gruppe. Intervjuer. Ofte ønsker forskerne mer detaljert informasjon om hva mennesker tenker og mener. I stedet for å sende et spørreskjema kan de da gjennomføre et intervju der de spurte får muligheter til å fortelle med sine egne ord. Intervjuer gir vanligvis bedre muligheter for å forstå de menneskene man snakker med. Dette er en tidkrevende metode, og forskeren vil sjelden ha muligheter til å intervjue mer enn et lite utvalg personer. Metoden er derfor lite egnet hvis man ønsker kunnskap om større befolkningsgrupper. Det er vanlig å lage en intervjuguide med tema og spørsmål man ønsker å stille i intervjuet.

Deltakende observasjon. Noen samfunnsforskere er opptatt av å observere samhandling mellom mennesker slik den foregår i deres vante omgivelser. De oppholder seg derfor sammen med de menneskene som de studerer, og deltar i det de gjør. Metoden er blitt benyttet til å skaffe seg kunnskap om fremmede kulturer, men også til å forstå hva som foregår i mer kjente omgivelser, for eksempel på en arbeids plass, i et ungdomsmiljø eller liknende. Det forekommer også tilfeller av skjult observasjon. I slike tilfeller gir ikke forskeren seg til kjenne, men deltar i gruppas daglige gjøremål uten å fortelle at de er der som forskere.

Eksperimenter. Det hender også at samfunnsforskere gjør eksperimenter for å lære om menneskenes tanker og handlinger. I et samfunnsfaglig eksperiment blir deltakerne delt i grupper og satt i ulike situasjoner for å se hvordan de reagerer. Et eksempel er en gruppe forskere ved Institutt for samfunnsforskning som er opptatt av gutter og jenters utdanningsvalg. Forskerne inviterte 10.-klassinger ved fem ungdomsskoler i Oslo til å delta i et eksperiment der de skulle gi råd om utdanningsvalg til oppdiktede personer av ulikt kjønn og med ulike interesser. Du kan lese mer om hva forskerne fant, i kapittel 5.

Tall og statistikk. Mange forhold i samfunnet kan måles og beskrives ved hjelp av tall, for eksempel folks inntekt, tallet på anmeldte lovbrudd i en by, eller hvor mange barn som dør i et land før de har fylt ett år. Forskere bruker slike data til å beskrive samfunnsforhold og til å forstå hvordan ulike forhold henger sammen. Mye av den kunnskapen vi har om det norske samfunnet, bygger på tall og statistikk samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistisk sentralbyrå har hatt denne oppgaven i snart 150 år og bruker metoder som sikrer at de tallene de kommer fram til, er så sikre som mulig. En rekke tall og fakta i denne læreboka er hentet fra SSB.

Viktig å tenke på når du lager spørreskjema eller intervjuguide

• Hvordan du stiller spørsmålet, kan påvirke hvilke svar du Vurderingseksemplar får. • Ikke still spørsmål som gir inntrykk av at det finnes et «riktig» svar. • Hvis spørsmålet har svaralternativer, må svaralternativene være uttømmende, det vil si at alle svar som er logisk mulige, er tatt med. • Svaralternativene må heller ikke overlappe, slik at de som skal svare, ikke vet hvilke alternativ de skal velge.

HUSKER DU?

Hva er et representativt utvalg? Hva betyr det å være objektiv? Hva er de fire kjennetegnene på samfunnsforskernes arbeidsmetoder? Hva er et årsakskart? Hva betyr det at årsakssammenhengene i samfunnsfagene ikke er deterministiske?