Hva er det som skiller og samler oss?

Hva kjennetegner en politisk beslutning? Hva er de viktigste inntektene til staten? Hva menes med omfordelingspolitikk? Hva betyr det at en beslutning bygger på et kompromiss?

HUSKER DU?

Hva er det som skiller og samler oss?

Det dukker hele tida opp nye samfunnsspørsmål som politikerne må ta stilling til. Men politikerne møter ikke nye spørsmål med blanke ark. Hvert enkelt parti bygger sin politikk på en ideologi, det vil si et grunnsyn som forteller hva partiet mener er et godt samfunn. Kjenner vi grunnsynet til et parti, vet vi derfor ofte hvordan partiet stiller seg til aktuelle saker i samfunnsdebatten. Slik er det ofte også med folk flest. Mange er tilhengere av et bestemt parti og er enig med de synspunktene dette partiet står for, i de fleste spørsmål. Andre føler kanskje ikke at de hører hjemme i noe parti, men har likevel et grunnleggende syn på hva slags samfunn de ønsker å leve i. Dette grunnsynet kan være basert på hvilke verdier som er viktige for oss, for eksempel om vi er mest opptatt av likhet eller frihet. Synet vårt på samfunnet kan også være påvirket av hvilken plass eller rolle vi har i samfunnet, for eksempel om vi er skoleelev, sykepleier, håndverker eller arbeidsgiver. Og våre politiske synspunkter kan bli formet av hvilke grupper i samfunnet vi føler sterkest tilknytning til. Det politiske landskapet er derfor ofte preget av noen dominerende motsetninger som både skiller og samler. Motsetningene virker samlende på dem som står på samme side i konflikten, men skaper avstand og enkelte ganger også strid og uvennskap mellom dem som står på hver sin side. Statsviterne kaller ofte slike grunnleggende motsetninger for skillelinjer. Vi skal i det følgende se på noen av de viktigste skillelinjene i norsk politikk og hva disse handler om.

IdeologiVurderingseksemplar Skillelinjer

Skillelinja mellom venstre- og høyresida i politikken kommer tydelig fram når det blir drøftet hvordan overskuddet fra driften av de private barnehagene skal brukes.

Sosialist Borgerlig

Venstresida Høyresida

Sosialist eller borgerlig

I snart hundre år har mye av politikken i Norge vært preget av motsetningene mellom den sosialistiske og den borgerlige siden. En annen betegnelse som ofte brukes om denne motsetningen, er striden mellom venstre- og høyresida. I bunn og grunn har det dreid seg om hvilken rolle staten og det offentlige skal spille i samfunnet.

Venstresida, sosialistene. Partiene på venstresida har gått inn for å bygge opp en sterk og aktiv stat der en stor del av de oppgavene som samfunnet står overfor, skal løses av det offentlige. Disse partiene har også hatt en sterk tro på at det er mulig å styre sam-

Rødt kaller seg fortsatt et kommunistisk parti, men ønsker å arbeide for et klasseløst samfunn med demokratiske midler. Arbeiderpartiet var fra starten særlig opptatt av interessene til arbeiderklassen. Partiet er i dag et sosialdemokratisk parti som prioriterer gode velferds - ordninger og sosial utjevning.

Venstresiden MDG er vanskelig å plassere på høyre-venstre- aksen. Partiet er først og fremst opptatt av miljøvern og en aktiv klima politikk.Vurderingseksemplar sosialistene

Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å bekjempe fattigdom og fjerne klasseforskjeller. SV ønsker også en mer aktiv klimapolitikk. Senterpartiet var fra starten et parti som var særlig opptatt av bøndenes interesser. I våre dager er kamp mot sentralisering særlig viktig for partiet.

funnsutviklingen gjennom lover og regler. Målet har blant annet vært å benytte staten og politisk styring til å jevne ut de største økonomiske forskjellene mellom samfunnsgruppene, og til å trygge den enkeltes velferd.

Høyresida, de borgerlige. Partiene på høyresida har derimot vært mer opptatt av å begrense den statlige styringen. Disse partiene ønsker et samfunn hvor flere oppgaver løses av den enkelte, av familien, av frivillige organisasjoner eller av private bedrifter. Samfunnet vil være bedre tjent med at det private markedet i større grad får styre seg selv uten offentlige påbud og reguleringer, hevder de. De ønsker også at det enkelte menneske skal ha større frihet til å bestemme over seg selv, men også større ansvar for sin egen velferd. Venstre er et liberalt parti som er opptatt av individets frihet, men ønsker også å ta vare på de svakeste. Partiet er positivt til innvandring og er opptatt av klima og miljø.

Fremskrittspartiet var fra starten et parti som var særlig opptatt av lavere skatter og færre lover og regler som begrenser friheten. I dag er redusert innvandring partiets viktigste sak. Vurderingseksemplar Høyresiden de borgerlige

Kristelig Folkeparti hører til på den borgerlige siden. Partiets fremste mål er å sørge for at de kristne verdiene skal prege samfunnsutviklingen. Høyre er et konservativt parti. Partiet er særlig opptatt av å fremme interessene til det private næringslivet og ønsker lavere skatter.

Sentrumspartier

I våre dager regner vi Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt som partier på venstresida. På høyresida finner vi Høyre og Fremskrittspartiet, som mest konsekvent forsvarer de borgerlige ideene. Vi regner også Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet som borgerlige partier, men disse partiene tar ofte standpunkter som ligger litt nærmere Arbeiderpartiet. Derfor kalles disse tre også sentrumspartier. Miljøpartiet De Grønne er derimot vanskelig å plassere i en av disse sidene. Det er et relativt nytt parti som er opptatt av helt andre saker enn de som skiller høyre- og venstresida. Avstanden mellom de sosialistiske og de borgerlige partiene er blitt mindre enn den en gang var. Mens det for noen tiår siden var et uoverstigelig gap mellom politikken til Arbeiderpartiet og Høyre, er det i dag ofte vanskeligere å finne de helt store forskjellene. Selv om de to partiene ofte kan være uenige om hvordan ulike velferdsordninger skal utformes og finansieres, er de i det store og hele enige om at Norge skal ha en velferdsstat som tar vare på dem som trenger det. Motsetningene er likevel ikke borte. Når Høyre ønsker å redusere formuesskatten mens partiene på venstresida vil beholde den, viser dette at motsetningene mellom venstre- og høyresida fortsatt er levende. Venstresida, som er opptatt av å jevne ut økonomiske forskjeller, mener at det er riktig at de rikeste skal betale skatt på de formuene de har bygd opp. Det samme ser vi når kommunepolitikere på høyresida vil la private selskap konkurrere om å drive lokale sykehjem, mens partiene på venstresida sier at de ikke vil «legge bestemor ut på anbud». Sekulære eller religiøse verdier I Norge har det vært I kapittel 3 står det om at Norge er blitt et av de mest sekulære diskusjon om bruk av landene i verden. Mens mange setter pris på denne utviklingen religiøse klesplagg og og mener det er bra at livene våre ikke lenger er så sterkt styrt av symboler i blant annet Bibelens påbud og leveregler, kjemper andre imot. De ønsker at politiet og forsvaret. kristendommen skal ha en spesiell plass i det norske samfunnet, Hvilke verdier står her og at lovene skal bygge på de kristne verdiene. mot hverandre? Kampen har blant annet stått om hvor stor plass kristendommen skal ha i undervisningen. Fram til 2008 hadde opplæringslova en paragraf som påla grunnskolen å hjelpe til med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse. I dagens opplæringslov er ansvaret for oppdragelsen tatt ut, og kristne verdier er likestilt med humanistiske verdier. I loven understrekes det at dette er verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og er forankret Menneskerettighetene i menneskerettighetene.

Vurderingseksemplar

Andre eksempler er diskusjonen om selvbestemt abort fra 1970årene og striden om likekjønnede pars rettigheter. På begge disse områdene er det vedtatt lover som tillater handlinger som enkelte mener er synd ifølge Bibelens påbud. I de siste årene har ny medisinsk kunnskap og teknologi ført til nye stridigheter. Avanserte metoder for kunstig befruktning eller påvisning av sykdommer hos fostre tidlig i svangerskapet har reist spørsmål om det er riktig å «tukle med livet og skaperverket» på denne måten. Mens motsetningene mellom venstre- og høyresida handler om fordeling av materielle goder og byrder mellom ulike grupper i samfunnet, gjelder eksemplene over verdier. Det handler om hva vi tror på, og hvilke menneskesyn som skal bestemme hvordan vi skal leve livene våre. I Norge er det Kristelig Folkeparti som har kjempet hardest for at kristne verdier skal forme samfunnet. Da partiet etter mye om og men valgte å gå inn i regjeringen Solberg vinteren 2019, var det fremste ønsket å få endret abort loven. Slike verdikonflikter er ikke spesielle for Norge. I mange muslimske land er det sterke motsetninger mellom dem som ønsker at samfunnet skal styres etter Koranens påbud (såkalte sharia-lover), og dem som ønsker at samfunnet skal få utvikle seg i mer sekulær retning. I noen land har dette ført til alvorlige konflikter, opprør og krig. Vekst eller vern Mange vil si at klimaendringer er den største utfordringen i vår tid. Det er stor enighet om at endringene er menneskeskapte, men det er likevel vanskelig å bli enige om tiltak som kan stoppe denne utviklingen. Uenigheten handler blant annet om hvor store omlegginger i vårt levesett og våre forbruksvaner som skal til for at klima utfordringen skal kunne løses. Enkelte mener at vi må gå drastisk til verks og akseptere at vi må klare oss med mindre. Vi må i større grad leve våre liv på naturens premisser og godta at ikke alle problemer kan løses med høyere økonomisk vekst hvor det forventes at produksjonen og forbruket skal vokse hvert eneste år. Andre mener at klimautfordringen kan møtes med mindre dramatiske tiltak, og at disse ikke trenger å gå ut over levemåten vår. Det finnes også de som mener at det ikke er tilstrekkelig bevist at det er måten vi lever på, som truer klimaet, og at det derfor ikke er behov for tiltak som kan sette den økonomiske veksten i fare. At Norge er et av de største oljeproduserende landene i verden, gjør ikke denne konflikten enklere å løse. Mye av den norske velstanden kommer fra olje- og gassproduksjonen utenfor kysten.

VerdikonflikterVurderingseksemplar Økonomisk vekst

Karbonsamfunnet

Vår levestandard er i stor grad knyttet til det såkalte karbonsamfunnet, det vil si et samfunn der olje og gass er de viktigste energikildene. I Norge handler spørsmålet om vekst eller vern derfor ikke bare om vi skal reise mindre med fly, kjøre elbil eller spise mindre kjøtt. Vi må også stille spørsmålet om vi skal fortsette å satse på olje- og gassnæringen, eller om vi i stedet skal la de gjenværende oljeressursene ligge under havbunnen uten å bli hentet ut. Dette er en avgjørelse som vil gripe inn i framtida til oss alle. Uten olje- og gassnæringen vil både staten og den enkelte samfunnsborger måtte klare seg med lavere inntekter. I Norge har Miljøpartiet De Grønne (MDG) mest konsekvent kjempet for drastiske tiltak for å stoppe klimaendringene. Som ? partinavnet signaliserer, er dette den aller viktigste saken til partiet. Men også SV og Venstre har markert seg som partier som legger stor vekt på klimautfordringene. På motsatt side blir gjerne Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet sett på som såkalte vekstpartier. De er ikke motstandere av klimatiltak, men mener at utfordringene kan løses med mindre drastiske tiltak. Sentrum eller periferi En annen motsetning som alltid har vært til stede i norsk politikk, er striden mellom distriktene og de største byene, særlig Oslo. Ofte benyttes ordene sentrum og periferi om denne motsetningen. Det norske samfunnet er blitt mer sentralisert. Flyttelassene går langt oftere fra landsbygda til byene enn andre veien, og flere småsamfunn i distriktene strever med å holde oppe folketallet. Mange opplever at tjenester som er viktige i alle samfunn, som skoler og sykehus, flytter til større byer og tettsteder, og at avstanden til alt man trenger for å leve gode liv, blir lengre. Sentrum Periferi Hvorfor tror du ungdommen engasjerer seg særlig sterk i klimasaken? Vurderingseksemplar Motsetningen handler dels om økonomi og fordeling av goder. Hvor stor del av samferdselsbudsjettet skal for eksempel gå til bygging av intercitytog i Oslo-regionen, og hvor stor del skal gå til sikring av rasutsatte veier på Vestlandet? Det handler også om makt og retten til å styre seg selv. Skal de fleste viktige beslutninger fattes av politikerne i Oslo, eller skal kommunene og fylkeskommunene få bestemme over flere saker lokalt? Til en viss grad handler det også om kultur og levesett. Mens byene har vært åpnere for nye trender og inntrykk fra verden utenfor, har distriktene vært mer opptatt å bevare tradisjonene og det nasjonale. Når folk fra distriktene snakker nedlatende om byfolks kaffe latte-kultur og blir møtt med uttrykk som bygdedyret og harry-kultur, er det slike motsetninger som kommer til overflaten.

I våre dager er det særlig Senterpartiet som taler distriktenes sak. Til tross for navnet har partiet markert seg som den tydeligste forkjemperen for interessene til dem som bor utenfor de store byene. Senterpartiet mener at sentraliseringen er et resultat av den politikken som dagens Høyre-styrte regjering har ført. For eksempel er partiet sterk imot kommunereformen som er blitt gjennomført de siste årene (se kapittel 11), hvor målet har vært å slå mindre kommuner sammen til større. Eliten eller folket Skillelinjene du har lest om over, finnes i de fleste land i Europa. Det samme gjelder den siste skillelinja vi skal se på. Dette er en motsetning som har kommet tydeligere til syne de siste årene. Den er også sterkere og mer uforsonlig i mange andre land enn i Norge. Noen beskriver den som en konflikt mellom folket og eliten. Med eliten mener man da alle som har makt i samfunnet, ikke bare til å bestemme over andre, men også til å fortelle hvilke meninger man bør ha. I boka Der andre tier (2019) forteller Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet hvem hun tenker på når hun snakker om eliten:

I 2019 fikk vi et nytt ord: Bunadsgeriljaen. Dette er navnet på en protestbevegelse som kjemper mot nedleggelse av lokalsykehus. Bygdekvinner kler seg i bunad og demonstrerer, både lokalt og utenfor Stortinget.Vurderingseksemplar Eliten

Det er «… den gruppen i samfunnet som har skjenket seg selv retten til å definere hvilke standpunkt som er riktige eller gale, moralske eller umoralske og innenfor eller utenfor. Denne selvoppnevnte gruppen av dommere og meningspoliti av god og dårlig moral. Dem jeg snakker om, er avisredaktører, politikere, pr-folk, forfattere, skuespillere, musikere og teaterfolk, mennesker som plasserer seg selv på en pidestall og føler seg bedre enn alle andre.»

Hvem mener du tilhører eliten i Norge? Er det noen du vil ta vekk fra Listhaugs liste, og er det andre du ville legge til?

Populistisk

Folket er alle som ikke tilhører eliten, og som kan føle seg glemt og oversett av dem som har makt. Det er vanlige mennesker i vanlige jobber som de valgte politikerne ikke lenger gjør et forsøk på å forstå, mener mange. Politikken som føres, er derfor ikke lenger i tråd med folks ønsker og meninger. De folkevalgte politikerne representerer ikke folkeviljen – de står i veien for den. Denne måten å se samfunnet på kalles gjerne populistisk. Det finnes likevel ingen politiske partier som kaller seg populistiske. Partiene som står for slike synspunkter, har mange ulike navn. I Frankrike er de populistiske ideene representert av Nasjonal samling, i Tyskland av Alternativ for Tyskland, i Nederland og Østerrike av Frihetspartiet, i Italia av Lega og i Sverige av Sverigedemokratene. Disse og andre populistiske partier har vokst kraftig de siste årene. Mange vil si at det norske Fremskrittspartiet også tilhører denne gruppa, selv om partiet i mange spørsmål er mer moderat enn de fleste av de partiene som er nevnt over. En samlende sak for alle disse partiene er redusert innvandring. Partiene ønsker at langt færre innvandrere skal få opphold. Argumentene er dels økonomiske: Innvandrerne tar jobbene fra dem som bor i landet, ikke minst fra de lavtlønnede. Men argumentene er også kulturelle: Innvandrerne har med seg andre verdier og levesett og skaper et kulturmangfold som mange ikke finner seg til rette i. En annen samlende sak er motstanden mot EU. Partiene misliker tanken om et forent Europa der grensene mellom landene viskes ut. De ønsker å bevare de enkelte landenes rett til å styre seg selv. Politikerne bør først og fremst tenke på hva som er til det beste for innbyggerne i sitt eget land, og ikke hva som tjener resten av Europa. Politikken til disse partiene beskrives derfor gjerne som nasjonalistisk. Det handler om å være «herrer i eget hus», det vil si NasjonalistiskVurderingseksemplar å kunne styre seg selv og først og fremst prioritere innbyggerne i sitt eget land. Framveksten av de populistiske partiene kan ses som et resultat av den globaliseringen som verden har opplevd de siste 20–30 årene. Økende samhandling mellom landene har utviklet samfunn som er rike på impulser og muligheter, og har også ført til større velstand. Uten import av billige varer fra Kina og uten tilgang til billig arbeids kraft fra Europa ville Norge vært et fattigere land. Men både i Norge og i resten av Europa har velstanden blitt skjevt fordelt. Gevinstene fra globaliseringen har ikke kommet alle til gode. Arbeidere som opplever at fabrikken de jobber på, blir lagt ned fordi den blir utkonkurrert av billigere varer fra utlandet, opplever ikke globaliseringen som noe positivt.

Mange av dem som slutter opp om de populistiske partiene, kan derfor beskrives som globaliseringens tapere. De har opplevd at livsvilkårene er blitt verre, og at framtida er usikker. Samtidig opplever de at de ikke blir forstått av de mer privilegerte som har tjent på utviklingen, og som ikke trenger å føle seg truet av innvandring og frihandel. Det er nettopp dette som ligger bak den stadig sterkere konflikten mellom folket og eliten. De som har tapt på globaliseringen, føler at de ikke blir forstått, og at de synspunktene de har om blant annet innvandring, ikke blir respektert eller bare avfeid som politisk ukorrekte.

Politiske ideologier I beskrivelsen av partienes grunnsyn bruker vi ofte betegnelser som sosialisme, konservatisme og liberalisme. Men hva er hovedtankene i disse ideologiene? Konservatismen: Ifølge konservatismen bør samfunnet utvikle seg gradvis og på en slik måte at vi tar vare på tradisjoner og verdier. Konservative partier hevder at den private eiendomsretten er en forutsetning for demokrati og frihet. De legger også stor vekt på individets eget ansvar for å klare seg i samfunnet. Liberalismen: For liberalismen er individets frihet det viktigste. Liberalistene er opptatt av å begrense statens makt og beskytte det frie markedet mot innblanding fra politikerne. De mener derfor at samfunnet må godta sosial ulikhet, selv om mange libera-

listiske partier også går inn for at staten skal hjelpe dem som trenger det mest. Sosialismen: Sosialistene var opprinnelig imot den private eiendomsretten og kjempet for at verdiene i samfunnet skulle tilhøre felles skapet. De er opptatt av sosial likhet og ønsker derfor en politikk der staten skal jevne ut forskjellene mellom samfunnsgruppene. Sosialismen har utviklet seg i flere retninger. En retning, som kaller seg sosialdemokratisk, går inn for en samfunnsmodell der private og offentlige bedrifter lever side om side. Kommunismen: Også kommunistene ønsker et samfunn uten privat eiendomsrett, der alle verdiene tilhører felleskapet. Ifølge kommunismen kan et slikt samfunn bare Vurderingseksemplar skapes ved at arbeiderklassen tar makten gjennom en revolusjon.

Hva menes med en politisk skillelinje? Hvilke politiske skillelinjer har du lest om i dette kapitlet? Hvilke typer saker er folk på venstre- og høyresida uenige om? Hva menes med ordet verdikonflikt? Hvorfor har noen vunnet og andre tapt på globaliseringen?