Både norsk og same

Urfolk

Samene er et urfolk, en folkegruppe som holdt til i det som nå er norske landområder lenge før staten Norge ble opprettet. Samefolket er en etnisk gruppe som er spredt over flere land: Norge, Sverige, Finland og Russland (Kolahalvøya). Samlet utgjør folkegruppa mellom 50 000 og 80 000 mennesker. De opp mot 40 000 samene som bor i Norge, er norske statsborgere. Oslo og Tromsø er byer der det bor mange samer. Både samene og urfolk i andre land bærer videre språk, tradisjoner, ritualer og andre kjennetegn som skiller seg fra storsamfunnet. Samene var fra 1850-tallet og mer enn hundre år framover i tid utsatt for en bevisst fornorskingspolitikk. Den norske stat hadde som uttalt mål at de skulle bli norske i ett og alt. Samiske barn ble skilt fra foreldrene og plassert på internatskoler der all undervisning foregikk på norsk. Det var ulovlig å joike eller bruke samisk på skolen. Samene fikk heller ikke bruke språket sitt ute i samFornorskingspolitikkVurderingseksemplar

funnet, og kristne misjonærer gjorde sitt ytterste for å fjerne alle spor etter tidligere tiders naturreligion. Kristendommen sto etter hvert sterkt også i samiske miljøer. Mange skiftet til norske navn. Besteforeldrene til samiske elever i den videregående skolen i dag kan fortelle at mange følte skam over å være same. I 1960-årene innså norske politikere at fornorskingspolitikken var et alvorlig feilgrep. Sametinget ble åpnet i 1989, men det var først i 1997 at kong Harald ba om tilgivelse for den urett fornorskingspolitikken hadde påført det samiske folket. Tjue år etter betegnet daværende statsminister Erna Solberg fornorskingspolitikken som et sort kapittel i norsk historie. Det norske storsamfunnet viser nå langt mer respekt for den samiske minoritetens egenart. Reindrift har tradisjonelt vært den viktigste næringsveien for samene. Det er i dag bare samer som kan ha reindrift som næring, vel å merke etter lover og retningslinjer som er bestemt av Stortinget. Samene har nå også rett til å få opplæring i morsmålet sitt. I de senere årene har verdens urfolk kunnet støtte seg på internasjonal folkerett (se side 284) som gjør det lettere å ta vare på de kulturelle særtrekkene. Vi ser i det hele tatt en revitalisering av samisk kultur og identitet. Å revitalisere betyr «å gi nytt liv». Revitalisering

Språk bygger identitet og skaper samhold. Derfor utviklet det seg til en vanskelig og vond sak det året lederen av Sametinget holdt sin nyttårstale i riksdekkende tv på norsk. Sametingspresident Vibeke Larsen begrunnet valg av språk på denne måten til VG:

«Jeg skjønner at dette er et sårt tema. Men vi har også et ansvar for å inkludere hverandre – innbefattet oss som er norsktalende samer.

Jeg er også en del av det samiske fellesskapet. Jeg er tydeligvis god nok til å være president for Sametinget, da blir det litt ekskluderende dersom jeg ikke kan holde nyttårstalen på norsk.» Brita Julianne Skum er lærer i samisk og formidlet denne beskjeden til sametingspresidenten via VG: «Hun har vært medlem av Sametinget i mange år. Da må man kunne forvente av en representant at vedkommende lærer seg samisk, eller i det minste leser opp hele eller deler av talen på samisk.»

Vurderingseksemplar

Har Brita Julianne Skum rett i sin kritikk av sametingspresidenten? Begrunn svaret ditt.

«Denne er til urfolket!»

Jeg har lyst til å feire den samiske kulturen og de som ikke har vært stolt av sin kultur. Jeg har lyst til å vekke dem og legge vekk skammen, det hører ikke til vår tid.»

Sitatet er hentet fra kvelden Ella Marie Hætta Isaksen gikk seirende ut av Stjernekamp, en konkurranse der ti sangere konkurrerer i ulike musikksjangrer. Av alt hun framførte, var det joiken «Máze» som kanskje gjorde sterkest inntrykk. Joik er en sangteknikk som er knyttet til samisk identitet, og «Máze» har en spesiell historie. Den ble laget av Mari Boine på 1970-tallet, da samer og naturvernere fra hele Norge lenket seg sammen for å stoppe en vannkraftutbyg-

ging som ville legge viktige beiteområder for rein og bygda Masi i Finnmark under vann. Mari Boine, født i 1956, er den mest kjente nålevende samiske artisten. Joiken «Máze» er en hyllest til bygda og naturvernernes opprør mot storsamfunnet. For unge Ella er Mari Boine et forbilde. For Mari er Ella den stolte og modige unge samen som sammen med bandet ISÁK framfører samisk elektropop med like stor selvfølgelighet og selvsikkerhet som når hun joiker. Både Mari Boine og Ella Marie Hætta Isaksen tar vare på tradisjoner og kulturell egenart – samtidig som de tar godt for seg av mylderet av impulser i det moderne samfunnet for å skape noe nytt og dermed bringe kulturen videre. Vurderingseksemplar

HUSKER DU?

Hvorfor er det riktig å si at Norge er et pluralistisk samfunn? Hva er definisjonen på begrepet etnisk gruppe? Hvorfor regnes samene som et urfolk? På side 63 står det: «Vi ser en revitalisering av samisk kultur.» Forklar hva det innebærer.