Mest og minst lønn

«Arbeid til alle er den viktigste jobben.» Dette er en type utsagn som ofte går igjen når politikerne uttaler seg til mediene om hva som er det viktigste virkemidlet for å unngå økt sosial ulikhet. Sett fra storsamfunnets side er arbeid viktig av flere grunner. Mennesker som forsørger seg selv, har i liten grad behov for oppfølging og økonomisk støtte. De er rett og slett billige i drift for velferdsstaten Norge så lenge de både arbeider og holder seg friske. Dessuten trenger arbeidsmarkedet alle som kan bidra til å holde produksjonen oppe, slik at befolkningen kan tilbys varer og tjenester det er behov for. Slik skapes også nye arbeidsplasser. En tredje grunn er at arbeid gir inntekter som hindrer at det blir for store forskjeller mellom rik og fattig. Det er betydelige lønnsforskjeller i Norge, men de største økonomiske skillelinjene går mellom dem som har gode inntekter gjennom et langt yrkesliv, og dem som over lang tid ikke har en betalt jobb. Høy lønn betyr at man betaler mer i skatt, noe som til en viss grad utjevner lønnsforskjeller. Men selv etter skattetrekk har enkelte råd til å kjøpe varer og tjenester andre bare kan drømme om. Det gjelder i særlig grad par der begge har høy lønn. Motsatt er det for enkelte enslige eller par der begge har lav lønn. Gjennomsnittlig brutto månedslønn i Norge var i overkant av 45 000 i 2018. De siste tiårene har vi sett en sammenhengende økning i forskjellene mellom dem som tjener mest, og minst. Tall fra SSB viser dette om bruttolønn (før skatt): • I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønna til de 10 prosentene som fikk best betalt, nesten tre ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte. • I 2017 var denne forskjellen økt til nesten fire ganger så mye. • Lønnsforskjellen mellom disse to gruppene var over 65 000 kroner per måned. Se – men ikke røre.Vurderingseksemplar Stadig flere har høy lønn, og den stiger jevnt og trutt. Det trekker opp gjennomsnittsinntekten i befolkningen. Da øker avstanden til dem som tjener lite, for de har ikke samme positive lønnsutvikling. Dermed havner en større del av befolkningen i en lavinntektsgruppe. Det er med andre ord ikke bare de aller største lønnsforskjellene som fører til sosial ulikhet. Blant dem som tjener minst, finner vi mange som jobber som bud, servitører, medarbeidere på gatekjøkken og en god del butikk ansatte. I denne gruppa er det også flere unge som i en kort periode i livet har dårlig betalte jobber. I tillegg er innvandring en viktig del av forklaringen når de som befinner seg nederst på lønnsstigen, ikke klarer å holde følge i inntektsutviklingen. I løpet