Falske nyheter

I det daglige tar vi oss sjelden tid til å sjekke hvor et bilde eller en historie kommer fra, eller om det vi ser eller leser, virkelig har skjedd eller har rot i virkeligheten. Om historien passer med våre egne meninger og holdninger, liker vi den og deler den gjerne med andre. I motsatt fall overser vi kanskje historien eller nekter å tro på det som blir fortalt. Hjernen vår synes rett og slett det er ubehagelig å motta informasjon som vi ikke liker. Derfor «filtrerer» vi ofte bort fakta som ikke passer inn, eller vi tolker det vi ser og hører, på en måte som støtter opp under synspunktene vi allerede har. Historier som ikke er sanne, eller som gir et fordreid bilde av virkeligheten, blir ofte trodd og spredd videre når de samsvarer med det vi mener fra før. I våre dager bruker vi betegnelsen falske nyheter (fra engelsk: fake news) om slike historier. Selv om forsøk på å spre løgn og falske nyheter trolig har skjedd til alle tider, har omfanget blitt større de siste årene. Dette skyldes først og fremst de mulighetene internett og sosiale medier gir til å publisere og videre sende slike historier til mange mottakere. Det var nok dette de tenkte på i Språkrådet i 2017 da falske nyheter ble kåret til årets nyord. Her er noe av det vi vet om spredning av falske nyheter: • En undersøkelse gjennomført av forskere ved MIT Media Lab i USA viser at falske nyheter spres seks ganger raskere i sosiale medier enn ekte nyheter. I tillegg når de også langt flere mottakere. • Andre undersøkelser viser at falske nyheter spres raskere blant folk som ikke leser aviser eller ser nyhetssendinger på tv. Det er også langt flere i denne gruppa som tror at falske nyheter er sanne. Falske nyheterVurderingseksemplar • I en stor internasjonal undersøkelse blant nettbrukere fra 2019 forteller over 80 prosent at de er blitt lurt av falske nyheter. Mange falske nyheter er temmelig uskyldige og er nok mest av alt laget for å narre deg og meg til å klikke på overskriften, for å gi inntekter til reklamefinansierte nettsider, såkalte clickbaits. Langt farligere er det når slike nyheter spres for å påvirke folks politiske holdninger og for å få politisk makt. Ved flere valg de siste årene, blant annet presidentvalget i USA og folkeavstemningen om utmelding av EU i Storbritannia, har falske nyheter blitt brukt i stort omfang for å påvirke velgerne. Også i Norge finnes det grupper og nettsteder som sprer falske nyheter for å påvirke.

Clickbaits

Rett før valget i 2019 avslørte NRK at de hadde opprettet oppdiktede brukerprofiler på sosiale medier som ble brukt til å sende falske nyheter til elever ved Lillestrøm videregående skole. Målet var å se om de kunne påvirke elevene til å stemme annerledes ved skole valget enn de ellers ville ha gjort. NRK forklarte at eksperimentet skulle brukes i programmet Folkeopplysningen, og at målet var å vise hvor lett vi lar oss påvirke og hvor farlig spredning av falske nyheter kan være for demokratiet. NRK fikk sterk kritikk for det de hadde gjort, blant annet fordi mange av elevene har stemmerett og at eksperimentet derfor kunne ha påvirket hvem de stemte på i det virkelige valget.

Kan du huske å ha sett nyhetssaker på sosiale medier som enten har vært clickbaits eller forsøk på politisk påvirkning?

Finnes det alternative fakta? Når vi ikke lenger kan være sikre på at nyhetene vi mottar, er sanne, er det kanskje lett å tenke at det ikke går an å stole på noe som helst. Kan det være at sikker kunnskap egentlig ikke finnes, og at stort sett alt vi mottar av informasjon og kunnskap, er laget for å lure oss? Kanskje er tanker som dette den farligste konsekvensen av at falske nyheter blir mer vanlig. Hvordan kan vi i det hele tatt føre en samtale om samfunnet vi lever i, dersom det er vanskelig å skille fakta fra løgn? Enkelte forskere har brukt begrepet postfaktuelt om det samfunnet vi lever i (fra engelsk «post truth»). Med dette mener de at vi lever i en tid der samtalene våre om samfunnet ofte ikke bygger på fakta, men der følelsene våre bestemmer hva den enkelte velger å tro på. Mange er derfor blitt likegyldige til om en påstand er sann eller ikke, og fortsetter å bruke argumenter som ikke stemmer med virkeligheten. Beskrivelsen over er satt litt på spissen. Det er likevel ikke vanskelig å finne eksempler som viser at noe sånt er i ferd med å skje. Da president Trump tiltrådte i januar 2017, påsto han at det aldri før hadde vært flere til stede under innsettelsesseremonien. Selv om flere tv-stasjoner og aviser publiserte bilder som tydelig viste at det var langt flere til stede ved innsettelsen av president Obama åtte år tidligere, hevdet Trump at det var disse mediene som løy. Han gjentok derfor samme påstand flere ganger senere. En av Trumps rådgivere hevdet i et tv-program at presidenten ikke løy, men presenterte «alternative fakta». Det er ikke mulig å avgjøre på en vitenskapelig måte hvor stor en slik folkemengde er, hevdet hun.

PostfaktueltVurderingseksemplar

Faktasjekk og seriøs journalistikk I Norge har organisasjonen Faktisk.no tatt på seg oppgaven å sjekke nyheter og «fakta» som kan være falske eller uriktige. Organisasjonen eies av flere av de største mediebedriftene i Norge og har som mål «å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale», kan vi lese på nettsida deres. Betegnelsen offentlig samtale brukes gjerne om de meningsutvekslingene som foregår i massemediene, på internett og der mange mennesker er samlet. For å nå dette målet sjekker Faktisk.no derfor mange av påstandene som politikere kommer med, for eksempel i debattprogrammer på tv. I en partilederutspørring foran valget i 2019 hevdet for eksempel Venstre-leder Trine Skei Grande at 70 prosent av alle biler som selges i Norge, er såkalte nullutslippsbiler, det vil si biler som overhodet ikke slipper ut gasser som er farlige for klimaet. Offentlig samtale Oversiktsbilder fra området der innsettelsessermonien for de amerikanske presidentene foregår. Vurderingseksemplar

Faktisk.no undersøkte påstanden nærmere og fant at dette ikke stemmer. Den riktige andelen er rett under 50 prosent. Om Grande hadde sagt lavutslippsbiler, som også inkluderer såkalte hybridbiler, ville påstanden vært riktig. Faktisk.no sjekker ikke bare påstander fra politikere. De kontrollerer også om nyhetsoppslag i aviser og andre medier gir et riktig bilde av virkeligheten. Dette er ofte oppslag i de samme mediene som eier Faktisk.no. Dette viser at de aller fleste aviser, radio- og tv-stasjoner ønsker at de historiene de forteller, skal være så riktige som mulig. Selv om også seriøse nyhetsmedier kan gjøre feil en gang iblant, har de lagt forholdene til rette for at disse feilene skal bli oppdaget slik at den offentlige samtalen skal bli så faktabasert som mulig. Mediene har også laget et sett av retningslinjer som de har pålagt seg selv å følge når de lager og presenterer nyheter. Disse er samlet i den såkalte Vær Varsom-plakaten. Her kan vi blant annet lese følgende om hvordan journalistene skal utføre arbeidet sitt:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Utdraget viser at retningslinjene først og fremst er laget for at folk flest skal kunne ha tillit til at mediene gjør sitt beste for å gi et riktig bilde av virkeligheten. Plakaten avsluttes med følgende utsagn: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!»

Det du har lest til nå, kan vi kort oppsummere slik:

• Vær på vakt mot falske nyheter. En del nyhetsoppslag på internett og i sosiale medier gir ikke et riktig bilde av samfunnet du lever i.

Tvert imot er de laget for å villede deg og for å påvirke holdningene dine. Om du ikke ønsker å la deg lure, er det derfor viktig å se på alle nyhetsoppslag med et kritisk blikk. • Alle nyheter er ikke like falske. De fleste aviser, radio- og tv-stasjoner forsøker så godt de kan å finne ut hva som er sant, og fortelle det videre. Den som leser aviser og ser nyheter på tv, er derfor bedre rustet til å avsløre falske nyheter enn de som ikke gjør det. • Metoden avgjør. Seriøse nyhetsmedier benytter systematiske metoder som skal sikre at de historiene de forteller gir et så korrekt bilde av virkeligheten som mulig. Som utdraget fra

Vær Varsom-plakaten viser, handler dette blant annet om å ha et kritisk forhold til de kildene nyhetsmediene bruker, og helst sjekke opplysningene de får, med andre kilder.

Nevn en situasjon der ord og bilder kan brukes som våpenVurderingseksemplar ?