Blå Maja Lunde
FØR DU LESER Tror du vi har
DAVID
funnet løsninger på innen 2041? Hva forbinder du med fargen blå? Hvor viktig er tilgang på vann for oss mennesker? Hva kjennetegner
se
ek
gs
rin
rd e Vu
fiction?
m pl
sjangeren science
Timbaut, Bordeaux, Frankrike, 2041 Heten dirra over veien foran oss. Den bølga på bakketoppen, ligna vann, men forsvant da vi kom nærmere. Fremdeles så vi ikke noe til leiren. Over oss var himmelen blå. Ikke en eneste sky. Blå, alltid blå. Jeg hadde begynt å hate fargen. Lou sov mot armen min, vugga lett mens lastebilen kjørte over humper i asfalten. Det var lenge siden noen tok seg av veiene. Husene vi passerte, var forlatte. Jordene tørre og brunsvidde av sola. Jeg snudde fjeset mot Lou, snuste på hodet hennes. Det myke barnehåret lukta stram røyk. Den sure lukta av brann satt i klærne våre også, selv om det var mange dager siden vi forlot Argelès. Siden vi ble en halv familie. Tjueto dager, nei, tjuefire, det hadde gått tjuefire allerede. Jeg hadde kommet ut av tellinga. Ville kanskje komme ut av tellinga. Tjuefire dager siden vi løp ut av Argelès. Jeg med Lou i armene. Hun gråt. Jeg løp til vi ikke lenger hørte brannen. Løp til røyken bare var en fjern dis. Først der stansa vi, snudde oss mot byen og ... Stopp, David. Stopp. Vi skal møte dem nå. De er her. Anna og August kommer til å være i leiren. For det var hit Anna ville. Hun hadde snakka om stedet lenge. Det skulle være skikkelig. Her fantes mat og strøm fra solceller. Ikke minst fantes vann. Reint, kaldt vann fra en kran. Og fra denne leiren skulle det være mulig å komme seg videre nordover. Sjåføren bremsa opp. Kjørte ut på siden av veien og stansa. Lou våkna. «Der,» han pekte. Foran oss lå et gjerde av militærgrønn presenning. Anna. August. Sjåføren slapp oss av. Mumla et «lykke til» og kjørte vekk i en sky av støv. Lufta møtte oss som en varm vegg. Lou blunka mot sola, greip hånda mi.
ar
klimaproblemene
Te ks t s a mling 3 4 1
