Tekst i kontekst

Byen Betlehem i dag. STOPP OG TENK Lytt til «Ja, vi elsker» på Aunivers.no. Hvorfor ble nettopp denne sangen etter hvert den mest populære nasjonalsangen, tror du? Tekst i kontekst Dikt og sanger oppstår i en spesiell tid, i en spesiell kultur og i en spesiell kontekst. Kontekst er en sammenheng noe befinner seg i. Ut fra denne sammenhengen kan vi forstå et ord, en ytring, en tekst eller et kunstverk. Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen» skrev han i 1936. Diktet ble til i en tid og en kontekst der Europa sto på randen av en ny krig. Når vi kjenner denne bakgrunnen, kan vi lettere forstå diktet. Seinere ble diktet «Til ungdommen» viktig i en ny kontekst, nemlig i minnemarkeringene etter terrorangrepene 22. juli 2011. Når vi leser eller lytter til diktet i den konteksten, får diktet en litt annen betydning. Vi legger inn erfaringene og følelsene våre i møtet med diktet, og forstår og tolker det i lys av den spesielle situasjonen – eller konteksten – etter 22. juli. Vurderingseksemplar Noen sanger og dikt har blitt så viktige at (nesten) alle i et land kjenner dem. Et typisk eksempel er nasjonalsangen. Den norske nasjonalsangen «Ja, vi elsker» ble skrevet av en av Norges mest kjente forfattere, Bjørnstjerne Bjørnson, i 1859. Sangen ble skrevet i en tid da Norge nylig hadde blitt løsrevet politisk fra Danmark, men fortsatt var i union med Sverige. Det er en patriotisk sang, som bygde nasjonalfølelsen og viljen til å kjempe for et selvstendig Norge. På 1900-tallet overtok den gradvis som nasjonalsang, selv om det var først i 2019 at Stortinget vedtok å anerkjenne den som Norges offisielle nasjonalsang. Sangene som er knyttet til høytider, blir gjerne de mest kjente og mest brukte sangene. Mange av dem oppsto i en annen tid og

kontekst, da folk flest verken kunne lese eller skrive. Men å lære seg sanger utenat, det kunne de! Julesangene er et typisk eksempel. Selv om mange av dem ble skrevet for mer enn 200 år siden, lever de fortsatt i beste velgående. Mange synger de mest kjente julesangene hver jul. Men tenker vi over hva vi egentlig synger? Og forstår vi hva ordene betyr?

Deilig er den himmel blå

Teksten ble skrevet i 1810 av Nikolai Frederik Severin Grundtvig, og sangen hadde da 19 vers. N.F.S. Grundtvig var en av de mest betydningsfulle personene i dansk og norsk historie på 1800-tallet. Han var prest, forfatter, historiker, filosof, folkeopplyser og politiker. Han kjempet for folkeopplysning og et nytt syn på kristendommens plass i samfunnet. Vi skal være «menneske først, kristen så», sa Grundtvig. Hva tror du han mente med det? Visste du at det var Grundtvig som grunnla folkehøyskolene? OPPGAVER

Deilig er den himmel blå, lyst det er å se derpå, hvor de gyldne stjerner blinker hvor de smiler, hvor de vinker /: oss fra jorden opp til seg :/ Det var midt i julenatt, hver en stjerne glimtet matt da med ett der ble å skue en så klar på himlens bue /: som en liten stjernesol :/ De ham fant i Davids hjem, de ham fant i Betlehem uten spir og kongekrone, der kun satt en fattig kone /: vugget barnet i sin skjød :/ Nikolai Frederik Severin Grundtvig, 1810 Vurderingseksemplar 20 Jobb sammen to og to. a Hvilken grunnfortelling forteller sangen? Hvordan er det å høre fortellingen som en sang? b Hvilke virkemidler finner dere i sangen? c Finn eksempler på rim og rytme. d Finn eksempler på språklige bilder i julesangen. e Hva er Davids hjem et bilde på? Søk på nettet for å finne ut hva dette uttrykket referer til. f Finner dere eksempler på besjeling, nemlig fysiske objekter får menneskelige egenskaper? Eksempel: hvor de gylne stjerner blinker hvor de smiler, hvor de vinker