Torborg Nedreaas – novelle

LÆR OM Torborg Nedreaas – novelle

Regn

ALLE HUSENE VAR SVARTE. De hvite husene og de grå husene og de grønne husene, de var svarte alle sammen, med enda svartere væteflekker i tunger oppetter veggene. Luften også var svart, røyksvart av regn. Det var ikke en eneste unge ute og lekte, men det var fullt av lyd over alt, gatene var tette av allslags lyd. Rennesteinen gikk skumhvit og stri som en elv, fra takrennen fosset vannet ut. Alle vinduene i alle husene liknet øyne som var uvenner med henne og ikke ville se på henne. Gatene var tomme og stivnete og øde som en ørken, men likevel beveget det seg overalt. Sølepyttene ute i gaten ble streket ut i tusen travle sirkler som av og til kokte over i fresende hvite sprøyt, og de blanke fortauene tok lys og skygge som dansende flammer. Merkelig nok, når en stod med munnen åpen og ansiktet løftet for å drikke regn, kom det bare en og annen dråpe inn i munnen, men derimot vasket det over hele ansiktet og rant nedigjennom halsåpningen. Hun rakte tungen så langt ut hun kunne, men si om det kunne regne på den enda hele verden var et øs av regn. Hun gikk ned kjellertrappen og ville stå i le av kjellerhalsen en stund og se på regnet. Hele fortauet var som en dansende, kokende, fresende sølepytt. En skummende trommeild av regnmasser jog hit og dit, flakket hvileløst om på fortauet, styrtet seg i meningsløse blaff uten mål og med omkring og gjorde gatene levende. Hun hadde fortauet litt under ansiktshøyde, men så saknet hun den hyggelige trommingen på oljehetten og stakk hodet ut. Litt etter litt åkte hun seg helt ut, hun ville ta på regnet og være med regnet og være venner med det. Hun måtte lukte på regnet: Det luktet fredelig. Det var et forunderlig selskap i regnet, hun fikk ha det for seg selv og være glad i det. Det var fullt av sørgelighet og en god fortrøstning. Hun var lukket inne med regnet, i Vurderingseksemplar enslags bedrøvelsens fortrolighet. En nokså monoton fortrolighet i lengden. Regnet lekte sin egen lek bortover fortauet. Skumblaffene som løp omkring og likesom lette etter noe, jog noenslags tilsvarende blaff gjennom Herdis, hun kjente skygger av sørgelighet som vekslet med nynnende gledesfornemmelser, det steg og sank i henne som en pen og bedrøvelig lang. Men en kunne ingenting foreta seg med regnet, en kunne ikke leke butikkspill eller noe med det, en kunne ikke dyrke dets vennskap med noe som det var mening i og gjøre noe med det. Hun prøvde å springe etter råsene med striregn og ville tråkke på dem og stå under dem, men de vek unna henne i en aldeles uberegnelig lek og nådde henne når hun ikke ventet dem. I grunnen så var det ikke så kjekt det heller.

OPPGAVER

Så ble hun stående og suge væte av fingerknokene, og var voldsomt alene. Hun begynte å sjokke nedover til den andre siden av Myren mens hun skottet med forlatte øyne mot de regnblinde vinduene i de vassgrå husrekkene. Der nede bodde Mathilde, gatedøren hennes var grønn med knotter og rosetter på – aldeles ubrukelig til trappespill. Synd, for det var en fin trapp med fem trinn. Mathilde fikk sikkert ikke komme ut. Borghild sin gatedør var rød og nesten glatt. Men der gikk trappen ned et trinn, akkurat som en kjellertrapp. Hun skottet opp til Borghild og de sin altan mens hun blunket mot regnet som strømmet nedover øynene Resten av novellen hennes. I altankassen stod det noen gule, triste stratter av planter fra i fjor som regnet herjet med. Etter en stunds betenkning begav hun finner du i tekst- seg inn, litt motløs. Inne i gangen luktet det Borghild sin gang. Gulvet samlingen på side var av noenslags hvit stein og skrek pinefullt under føttene når det var 329–334. skittent, og det var det. Utenfor Borghild sin entredør luktet det anelsvis av hjemme hos Borghild. Det var en gulrød lukt, en god blanding av bakverk og støv og ovnsrøkelse. Da døren ble åpnet strømmet den mot henne og tok omkring henne og varmet henne – – Kommer Borghild ut? Torborg Nedreaas, fra novellen «Regn» i Trylleglasset, 1950 12 Les utdraget over og skriv svar på spørsmålene. a Beskriv stemningen i teksten med minst ti adjektiv. b Skriv et handlingsreferat på én setning. c Hva får vi vite om Herdis i dette utdraget? Hva gjør hun, hvordan ser hun ut, hva tenker hun, hva føler hun? Skriv så mye du klarer om dette. d Prøv å finne en likhet og en forskjell i det å være barn på den tiden som skildres, og å være barn i Norge i dag. Vurderingseksemplar