Anslag og presentasjon

STOPP OG TENK

Hvorfor har filmskaperne kalt filmen Hijack139? Anslaget i Hijack139 gir en liten forsmak på hva filmen handler om før selve handlingen begynner. Det starter med svart skjerm og lyder fra en flyplass. Plutselig triller bokstaver og tall opp på skjermen: NORWAY, 1985. Måten bokstavene og tallene er skrevet på, viser at vi skal forstå den sorte skjermen som en skjerm ved gaten på en flyplass, der informasjon om flyet kommer opp. Samtidig kommer det en melding fra høyttaleren: «Ladies and gentlemen; good afternoon. Welcome to Braathens Safe Flight 139 to Oslo». Samtidig som vi hører flyplasstemmen ønske oss velkommen til flyturen, ser vi den samme informasjonen rulle opp på skjermen: «BU139 14:33 OSLO BOARDING». Når stemmen sier «On behalf of Braathens Safe, we wish you a pleasant flight», kommer filmens tittel opp i røde bokstaver: «HIJACK139». Samtidig endres lydbilde, fra typisk støy på en flyplass, til lyden av et fly som tar av. Dette markerer slutten på anslaget, og filmen begynner. Tre ting skjer parallelt for å markere begynnelsen på filmen: Lydbildet endres til glad bakgrunnsmusikk. Den svarte skjermen blir erstattet av et animert bilde av blå himmel med skyer. Teksten «BASED ON A TRUE STORY» kommer opp, men denne gang ikke med bokstaver som på en flyplasstavle. På bare 33 sekunder er anslaget over, og filmen har begynt. Denne effektiviteten krever mye av seeren, som må følge oppmerksomt med. Vurderingseksemplar

STOPP OG TENK

Hvorfor er det så mange menneskeliggjorte fly og biler på film? Etter at tittelen på filmen har rullet over skjermen, starter selve handlingen. Nå introduseres et nytt element: Animasjonen. Til lyden av lystig bakgrunnsmusikk, starter filmens presentasjon. Presentasjonen er en innledning som presenterer filmens viktigste personer og stedet der handlingen foregår. Den første som presenteres, er Braathens-flyet, som svinger seg elegant opp på himmelen. Flyet er lite og lubbent, og har en personlighet. Det minner om fly vi finner i animerte serier for barn, der hvert fly eller kjøretøy er menneskeliggjort, og kan snakke og føle.

Det var 1985, og alt var flott, bortsett fra denne unge mannen, som følte seg alene og misforstått. STOPP OG TENK Finner du noen tegn på at handlingen er lagt til en annen tid? Den neste scenen tar oss inn i flyet, hvor vi presenteres for karakterene der. Også de er fremstilt på en humoristisk måte, med overdrevent store hoder, runde fasonger og særtrekk som store barter og øyenbryn. Selv om de åpenbart er voksne, siden de har bart, er alle laget små. Som småbarn kravler de rundt eller sitter og vifter med beina i setet, og rekker ikke ned til gulvet. Denne framstillingen av passasjerene skaper en komisk effekt, og en kontrast til det alvorlige temaet flykapring. De som hadde forventet seg en dramatisk spenningsfilm om kapring, blir forvirret. Hva slagsVurderingseksemplar film er dette, egentlig? De sterke pastellfargene og den humoristiske animasjonen, alt peker mot noe annet enn det man forventer ut fra tittelen på filmen. Vi blir også presentert for en annen tid: Passasjerene sitter og røyker på flyet. Det å røyke i flyet var både vanlig og lov i 1985. Klesstilen er også fra en annen tid. Damene har store plastøredobber i pastellfarger. Dette var moderne i 1985. En mann sitter og snakker i en enorm mobiltelefon. På 1980-tallet fantes ikke mobiltelefoner slik vi kjenner dem i dag. Men noen ytterst få referanse: her: henvisning hadde store mobiltelefoner gjennom jobben sin. En mann sitter og til tidligere tekster, bilder drikker øl, selv om det er på en innenlandsflygning. eller andre kulturuttrykk For å forstå de mange referansene til 1980-tallet, må man ha

kunnskap om hvordan klær, smykker og ølbokser så ut på den tiden. Disse detaljene peker mot filmens kontekst. Som med andre tekster, vil det å kjenne og forstå referansene gi en tilleggsverdi. Den siste karakteren som presenteres, er hovedpersonen, som sitter bakerst i flyet. Parallelt med at «kameraet» beveger seg bakover i flyet, hører vi filmens fortellerstemme presentere filmens hovedperson:

It was 1985, and all was good except for this young man, who felt alone and misunderstood.

OPPGAVER

Anslag og Presentasjon • Anslaget er de første minuttene i en film, som gir oss en liten forsmak på hva filmen handler Jobb sammen to og to eller alene. 12 a Vis eksempler på rimord. Hvilken effekt har det at fortellerstemmen forteller på rim? b Hvilken effekt har det at fortellerstemmen forteller på engelsk? c Les bildet til høyre på side 187. Beskriv utseendet hans. Hvordan er kroppsholdningen og mimikken hans? Legg merke til detaljene i bildet. Hva forteller de tre tomme ølboksene oss? Legg merke til detaljen «Braatens SAFE» øverst på stolen. Dette er et frampek. For er flyet trygt («safe»)? d Hvorfor har så mange av passasjerene store barter, tror du? På 16 sekunder har filmskaperne presentert karakterene: flyet, passasjerene, flyvertinnen og flykapreren og tiden handlingen foregikk: 1980-tallet. I løpet av de neste 9 sekundene blir vi også presentert for filmens konflikt: Hovedpersonen går tom for øl. Vurderingseksemplar om før selve handlingen Samtidig som bildene viser at han er begynner. lei seg og sukker tungt, sier • Presentasjonen er en innledning fortellerstemmen: som introduserer de viktigste He drank and he drank karakterene i filmen, stedet der to sedate his despair, handlingen foregår, og noen when suddenly he realised “I’m all out of beer!” ganger også filmens konflikt. Her forteller ordene og bildene det samme.