Skifte i perspektiv

Noen bøker inviterer oss til å se samme sak fra flere ulike perspektiv. En slik bok er Aina Bassos Inn i elden (2012). Det er en historisk roman om heksebrenningene i Norge på 1600-tallet. Fra 1620 og utover ble 80 «trollkvinner» dømt til døden på bålet i Finnmark. I denne romanen er det to ulike fortellere som forteller fra hver sine perspektiv. Annethvert kapittel fortelles av overklassejenta Dorothe fra København. Bare 16 år gammel blir hun giftet bort med en mye eldre mann, og flytter med han til Vardø. Heksebrenning Resten blir fortalt av 16 år gamle Elen. Elen er ei fattig jente fra foregikk over hele Finnmark. Hun er delvis utstøtt fra samfunnet fordi moren hennes er ei såkalt «klok kone». Gjennom romanen veves de to unge jentenes liv inn i hverandre på dramatisk vis. De stadige perspektivskiftene lar oss se de samme hendelsene fra ulike synsvinkler, fra ulike samfunnsklasser. Europa, men noen av de aller siste fant sted i Finnmark. Her er en nederlandsk tegning som illustrerer metoden. Vurderingseksemplar

Dorothe 1

Vår i København. Frukttrea i hagen blomstrar, sola varmar, graset er blautt etter dei kraftige regnbyene. Eg trakkar varsamt i graset for ikkje å bli våt, det surklar der eg set ned foten. Hagen dampar, små prestekragar nikkar med hovudet. Eg spring over marka utan å halde opp kjoleskjørta, eg ler og hoppar i dei små dammane i graset. Den kalde væta trekker inn ved tærne, strømpene blir våte, liksom tunge i skoa.

Sola lyser opp blomstrar på greiner, snart blir dei harde frukter, eple, små pærer, og når sommaren er over, vil kjøkenjenta plukke dei i korger, bere dei inn til koking og sylting, til fyll i mjuke kaker med krem. Eg slikkar leppene og strekker meg etter den nedste greina, plukkar ein kvit epleblomster og legg han i handflata. Han er så skøyr, så rein, eg luktar på han. Ein dag skal eg stå vårbrud, då skal eg ha epleblomstrar i håret. Eg elskar lukta av eple, smaken av dei.

Den alvorlege mannen er her igjen. Han kjem som ein skugge i vogna, far står i døra og ventar når han kjem. Han ser slik på meg. Ser på meg så blikket mitt må vike, så hendene mine må byrje fikle med noko, eg må gjere meg ærend for å sleppe unna. Eg stakk ut i hagen i stad då han kom, Line kom springande opp trappa og åtvara meg. – Det er den alvorlege mannen igjen, sa ho, – herren har invitert han til middag.

Vi går inn i salongen etter desserten. Far og den alvorlege mannen blir att i spisestova. Eg kjenner blikket hans i ryggen då eg går ut av rommet, Vurderingseksemplar kjenner rørslene mine bli stive og sjølvmedvitne. Kulsar plutseleg og trekker sjalet tettare om skuldrene. Med det same ho har knept att døra med eit smil, kveser mor at vi må sjå å oppføre oss skikkeleg, ho skjemmest over den uoppdregne oppførselen vi begge har vist denne kvelden. – Seigneur Beyer er ein uhyre viktig gjest, seier ho, – hans besøk kan vere svært viktig for oss alle, kan de prøve å forstå det? Det kan vere snakk om framtida vår. Eg skjemmest over dykk! Eg skjemmest, høyrer de!

Emilie er på gråten, ho bit seg i leppa, munnvika hennar skjelv, ho vil ikkje at nokon skal vite når ho græt, ikkje eingong eg, og særleg ikkje mor. Mor bruker ikkje bli så sint, korfor er ho så sint? Korfor er seigneur

Beyer så viktig? Eg forstår det ikkje, eg vil ikkje forstå, men ideane ho har sådd i meg, gjer meg kaldsveitt og redd, eg orkar ikkje tenke på det, eg vil ikkje vite! – Tilgi oss, mor, seier eg og møter blikket hennar. – Vi skal ikkje gjere det igjen. Eg ser ned i golvet, det store, knytte teppet i avstemte fargar, kjenner mors blikk på meg, kjenner når det slepper, og ho seier: – Det er sant, det skal de ikkje.

Ho set seg under vindauget, tek opp broderiet frå det vesle bordet og stikk nåla i stoffet, dreg tråden gjennom i eit perfekt, lite sting. Emilie stirer stivt i golvet, eg ser to våte striper på kinna hennar, stryk handa over ryggen hennar då eg går forbi. Eg finn fram bokmerket eg held på å brodere, det er eit rosemønster i fire blåfargar, eg skulle ønskje eg var ei anna. Elen Etter kvart som dei voks, slutta brørne mine å likne på mor og meg. Dei likna ikkje på oss, og dei likna ikkje kvarandre. Kven dei likna, var det ingen som kunne seie, kanskje likna dei berre seg sjølve. Då mor fekk den siste, blødde ho lenger enn vanleg. Sidan eg var eldst og einaste dotter, måtte eg hjelpe mor med å stogge blodet. Ho fortalte at ho alltid blødde lenge, ofte veker etter fødslane. Slik var det å føde, sa ho, det måtte ein berre godta. Men denne Vurderingseksemplar gongen var noko annleis. Det var som om noko hadde losna i henne, blodet rann og ville ikkje stogge. Mjølka var heller ikkje som ho skulle. Ho var mager og sur, og det var lite av henne. Den yngste bror min voks ikkje som ungar brukte, det var nesten så eg lurte på om han gjekk andre vegen, om han skrumpa inn og visna vekk i staden. Grå var han òg, og stygg som djevelen sjølv.

Mor la han til brystet, ho pressa fingrane mot den store, brune vorta, og ungen saug, men aldri blei han mett. Han skreik og skreik til andletet blei stort og raudt, og tagde berre når han fekk ligge til eit av bryst til mor, han smatta og saug til krampen tok han. Han var det styggaste eg hadde sett. Han måtte vere ein byting, eg kunne ikkje skjøne anna. Ein av dei underjordiske måtte ha lurt seg inn og stole den rette ungen og bytt han med ein av sine eigne. Dei gjorde slikt, det var vida kjent. Eg nemnte ikkje vissa mi for mor. Så open ho elles kunne vere for alt mellom himmel og jord, ville ho aldri høyre noko ufint om sine eigne ungar. Visst er han vår, ville ho svare, trur du ikkje eg kjenner min eigen son. Ho var som fortrolla, den ungen var djevelens verk.

Det var nett det som var problemet med bytingar. Menneskemora trudde alltid det var hennar eigen unge. Og medan bytingen saug all krafta ut av henne, plaga og pinte dei underjordiske den ekte menneskeungen, om dei ikkje drap han med det same og steikte han på bål. Eg kulsa så godt når eg tenkte på det i senga om kvelden, den vesle, lyseraude bror min, spidda og steikt på eit sprakande bål under jorda, skuggar og lys som dansa over veggene. Berre at denne gongen hadde dei forrekna seg. For mor hadde ingenting å gi bytingen. Krafta hennar rann ut med blodet, og mjølka surna i dei slunkne brysta.

Etter ein månad var det nesten ikkje liv igjen i verken henne eller ungen. Ho vekte meg om natta og sa meg desse orda, som eg aldri kjem til å gløyme: – Eg skal lære deg noko du aldri må misbruke. Det er farleg lærdom. Lærdom som er meint å gå i arv frå mor til dotter i vår familie. Sidan eg kan vere nær ved å døy om ikkje noko blir gjort, må eg late kunnskapen passere til deg no, før det blir for seint, for ein kan ikkje stogge sitt eige blod. Du kan lese og høre mer fra Inn i elden på Aunivers.no. Vurderingseksemplar Så lærte mor meg kunsten å stogge blod, og eg måtte pugge inn formularet eg skulle lese over såret. Eg måtte love å aldri misbruke kunsten, berre bruke han i aller største naud, når ingenting anna nytta og alt håp var ute. Og eg måtte aldri, aldri bruke han på meg sjølv og aldri bruke han for å gjere vondt.

Blodet stogga, og mor friskna til, og det same gjorde ungen. Stygg var han framleis, og ikkje rett i hovudet. Ho kalla han Sanktominus og døypte han i kyrkja, men namnet var for svært for munnen min og tankane. Han blei aldri anna enn Minus for meg.

Aina Basso, Inn i elden, 2012

OPPGAVER

20 Jobb sammen to og to. Les og lytt til utdragene om henholdsvis Dorothe og Elen i tekstsamlingen på Aunivers.no. Hvordan vil dere beskrive Dorothe? Hvordan vil dere beskrive Elen? Noter stikkord. 21 Diskuter i klassen. Hvilke muligheter og utfordringer har rikmannsdatteren Dorothe, og hvilke har Elen, som datter av ei «klok kone»? 22 Hvilke innsikter kan det gi når vi ser samme sak fra ulike karakterers perspektiv? Tenkeskriv i fem minutter og del tankene dine i klassen. 23 Kjenner du andre eksempler på bøker, sanger eller filmer der du får se samme sak fra ulike perspektiv? Jobb sammen med en medelev, og forsøk å lage en liste. 24 Velg én av oppgavene. a Sammenlikn Dorothe og Elen. Bruk analyseskjemaet og spørsmålene på Aunivers.no. b Sammenlikn Herman og Josse. Bruk analyseskjemaet og spørsmålene på Aunivers.no. c Sammenlikn Inn i Elden med Hør her’a. Bruk analyseskjemaet og spørsmålene på Aunivers.no. 25 Les og analyser romanen Alt jeg skylder deg er juling. Jobb sammen i små grupper. Les teksten langsomt, eller lytt til den sammen. Prøv å være oppmerksomme. Gi dere selv tid til å oppleve og oppdage teksten. Snakk sammen om: a Hvordan opplever dere tekstens verden? Fordyp dere i tekstens eksistensielle problemstillinger. Hva er det som står på spill for eksistensielle spørsmål: karakterene? Hvilke følelser setter teksten i gang hos dere? spørsmål om det å være b Hvordan virker tekstens språk på opplevelsen av teksten? Er det menneske. «Hvem er jeg?» «Hva skal jeg bli?» og noen virkemidler som treffer dere og påvirker opplevelsen deres? «Hva er meningen med c Se på teksten som et eksperiment, der forfatteren undersøker noe i livet?». Slike overveielser verden. Hva er forfatterens prosjekt? Hva er det han eller hun vil stort sett alle mennesker undersøker? Hvilke virkemidler bruker forfatteren for å oppnå gjennomgå på et eller annet tidspunkt i løpet av dette? sitt liv. Eksistens betyr d Er det noe i teksten som treffer dere? Fortell! «liv». Store og viktige e Er det noe i teksten som lar dereg oppleve noe nytt og fremmed? spørsmål som handler om Lar teksten dere erfare et annet liv som ikke likner deres? Er det noe i livet vårt og de avgjørende valgene vi står i, kaller vi teksten som viser dere en annen måte å oppleve og forstå verden på? eksistensielle spørsmål. f Hva handler teksten om – for dere? Hvilken forståelse/innsikt får dere ut av teksten?

Vurderingseksemplar

26 Skriveoppgave. Bruk funnene fra punkt 1–6 til å skrive en kort analyse av romanen. En analyse skal være en begrunnelse for hvorfor du forstår teksten som du gjør. Hvordan forstår du teksten? Begrunn svaret ditt. Bruk gjerne eksempler (sitater) fra teksten for å begrunne forståelsen din. Hvis du synes det er til hjelp, kan du bruke analyseskjemaet og skriverammen på Aunivers.no som et utgangspunkt. Velg de punktene i analyseskjemaet som du mener er relevante når det gjelder akkurat denne teksten, og dropp de du ikke synes er relevante. Tekster er forskjellige, og du må selv kjenne etter hva som er verdt å nevne om akkurat denne teksten. Du trenger altså ikke å svare på alle spørsmålene i analyseskjemaet. Du kan også bytte om på rekkefølgen. 27 Snakk med noen du bor sammen med om en tekst som gjorde sterkt inntrykk på deg. Hva var det som traff deg med denne teksten? Fikk den deg til å le eller gråte? Ga den deg ny innsikt? Hva har du lært? Snakk sammen to og to: Hva treffer følelsene dine mest? Er det når du ser en film, eller leser eller lytter til ei bok? Hvordan har du lært det? Snakk sammen to og to: Er det lettere å forstå meningen i en tekst når dere leser den selv eller når dere lytter til den?Vurderingseksemplar Hvorfor skal du lære dette?

Lag en kort podkast der dere begge presenterer en god leseopplevelse. Fortell hvorfor nettopp denne boka gjorde inntrykk.

11 Fordyp deg skriftlig

Vurderingseksemplar