Andre akt (utdrag

(utdrag)

MENS DU LESER

Hvordan vet Hjalmar at han har en arvelig øyesykdom i familien?

ubønnhørlig: uansett rimeligvis: visstnok nenner: orker

GREGERS. Det er altså din datter? HJALMAR. Ja, det er Hedvig. GREGERS. Og hun er jo eneste barn? HJALMAR. Hun er det eneste, ja. Hun er vår høyeste glede i verden, og – (senker stemmen) hun er også vår dypeste sorg, Gregers. GREGERS. Hva er det du sier! HJALMAR. Ja du; for det er all truende fare for at hun kommer til å miste synet. GREGERS. Blir blind! HJALMAR. Ja. Ennå er det bare få tegn å spore; og det kan jo gå bra en tid ennå. Men legen har varslet oss. Det kommer ubønnhørlig. GREGERS. Dette er jo en skrekkelig ulykke. Hvorledes har hun fått det? HJALMAR (sukker) Arvelig. Rimeligvis. GREGERS (stussende) Arvelig? GINA. Ekdals mor hadde også svakt syn. HJALMAR. Ja, det sier far, men jeg kan jo ikke huske henne. GREGERS. Stakkars barn. Og hvorledes tar hun det? HJALMAR. Å du kan da tenke vi nenner ikke å si henne slikt. Hun aner ingen fare. Glad og sorgløs og kvitrende som en liten fugl flagrer hun inn i livets evige natt. (overveldet) Å, det er så knusende svært for meg, Gregers. Henrik Ibsen, Vildanden, 1884 Gregers får vite at rommet over gangen fra familien Ekdals leilighet er til leie og flytter inn der. Han orker ikke bo hos faren sin, og han mener at Hjalmar Ekdal trenger hans hjelp. Første gang han er på besøk hos Gregers og Hedvig snakker sammen, blant annet om villanden hun har i en kurv på loftet ved siden av. Vurderingseksemplar Hjalmar, får han vite at familien Ekdal har et stort loft ved siden av atelieret, og der inne har de høns, duer, kaniner og til og med en skadeskutt villand. Villanden har Hedvig fått i gave av grosserer Werle. I tredje akt sitter Gregers inne i fotoatelieret sammen med Hedvig. Hedvig forteller at hun har sluttet på skolen, men at det ikke bare er kjedelig å være hjemme i leiligheten med foreldrene. På loftet er det mange spennende ting i tillegg til dyrene, og hun liker å være der inne, sier hun.