Gulraiz Sharif – Hør her’a

FØR DU LESER Hør her’a!

Gi eksempler på når det kan være på sin plass å si: «hør her!». Kan frykt for hva andre vil mene hindre oss i å gjøre det rette?

Gulraiz Sharif

En dag vi er hjemme, jeg, mamma, lillebror og pappa. Jeg vet ikke hvorfor pappa er hjemme, kan hende han ikke orker å sitte i drosja og vente på kunder, noen ganger han har droppa dagskift og heller dratt på nattskift, fordi i fellesferien det er ikke så mange kunder. Onkel følger med på cricketkamp hos en pakistansk nabo som har parabolsignaler som funker, han og han andre karen har blitt gode venner i det siste, så de henger sammen, drikker brus, spiser nøtter og ser på cricket, følger med på en turnering eller noe sånt. Lillebror sitter på tableten sin og spiller sminkespill som kosta mamma 39 kroner. Man skal sminke damer, kle på dem og gjøre dem til fineste, fiiineste prinsessa, liksom! Mamma sitter og ser på pakistansk drama på TV, pappa leser urdu-avis han har kjøpt i byen. Han leser en avis ferdig på 5–6 dager, fordi han får jo ikke tid. Han liker ikke å lese pakistansk avis i drosja, han liker å lese den hjemme, med pakistanske klær. Kanskje han føler han kommer nærmere hjemlandet sitt på den måten. Jeg får en idé. Jeg tenker onkel er ikke hjemme, hele familien på fire er samlet. Cricketkamper pleier å vare i flere timer, onkel blir nok borte en stund. Jeg ser alle i familien er opptatt med sitt. Men nå har vi en bra sjanse, for nå mamma kan prate med pappa, be han ta en pause fra aviskos og høre på henne. For onkel ji er ikke her, spionen fra Pakistan, undercoveragenten til gamle bestemor. Jeg går bort til mamma og hvisker til henne i øret at hun bør prate med pappa nå. Først mamma sier: – Hvisk høyere! Da jeg tenker. Hvor høyt skal jeg hviske? Man hvisker jo fordi man skal Vurderingseksemplar si noe med lav stemme! Vil hun at jeg skal snakke så høyt at pappa hører det? Men så jeg hvisker med renere stemme og litt saktere. Hun ser på meg, nikker svakt. Hun viser meg pekefingeren, det betyr: «Vent et sekund.» Det er som om jeg ga henne den beste ideen, brur. Hun skrur av TV-en. Pappa sitter ved spisebordet, ser at TV-en blir slått av. Mamma roper på lillebror mens hun går bort til spisebordet hvor pappa sitter. – Ali, slå av tableten, kom hit, sønn, sitt her hos mamma. Vi skal snakke med pappa. Ali kommer og setter seg ved siden av mamma. Jeg setter meg

ned ved siden av mamma, jeg også. Pappa sitter på den andre siden.

Mamma sier til han: – Lukk igjen avisa. Følg med på meg og barna! Pappa skjønner ikke noe, men jeg kan se på ansiktet hans at han ikke liker å bli avbrutt midt i avislesinga. Han hadde sikkert lyst til å bli oppdatert om politikken i hjemlandet, nå mamma kommer og forstyrrer han. Han ser på oss. – Ja, hva er det for noe? Og så mamma forteller han rolig om Ali. Om hvordan han føler seg, hvordan egentlig liker å kle seg, at han synes gutteklær føles ikke riktig for han. Pluss hva han kjenner inne i kroppen sin. Jeg lover deg, pappas ansikt blir mer og mer forandret jo mer mamma snakker. Han har litt sånn: «What da fuck? Kødder du med meg, woman? Sånn hva i helvete er det du snakker om, kvinnfolkansikt. Man ser at han er forbanna, sjokka og overraska på en gang. Han blikker meg. Han blikker lillebror. Han hører ferdig på mamma, plutselig jeg ser han dytter unna tekoppen så den treffer veggen og knuser i små, småå biter, mann! Han reiser seg opp. – Hva slags tullprat er dette her? Tuller du med meg, Zubaida? Og så ser han på meg som om jeg skylder han penger, eller som om jeg har gjort han til jente. Og så han blikker lillebror igjen. Lillebror bare sitter der, ser ned i gulvet. – Nå er du bare forvirra, Zubaida. Og når du er sånn forvirra, forvirrer du barna våre også. Hva for noe tullprat er dette? Det er egentlig litt som at han ikke bruker så mange andre ord enn det pakistanske ordet bakwaas, som betyr tullprat. Jeg hører han roper: – Bakwaas, bakwaas, bakwaas! – Zubaida, du viser han dameserier, ser på bryllupssanger med han, tenkte du aldri at han er gutt? Du påvirker han med de kvinnegreiene dine! Han er rød, rød som faen! Jeg visste ikke vi brune folk kunne Vurderingseksemplar bli så røde, brur! – Altså, mens jeg er på jobb, hva er det du påvirker han med, siden han sier sånne dumme, idiotiske ting? Føler seg som ... bakwaas! Født i feil ... bakwaas! Denne sykdommen skal du få ut av han! Vi skal ikke ha et sånt forvirra barn! Mamma er rolig. Nå han snakker til Ali. – Du er gutt, og forblir en gutt! Du er sønn, forblir en sønn. Ikke kom med sånt tullball igjen! Hva er det dere lærer på skolen du går på? Sånne ting? At du skal føle deg som det og det? At du skal få være det du vil? Tullprat, det er det dere lærer! Jævla drittskole! Jeg ser skum som kommer ut av munnen til pappa, han spytter mens han snakker. Han ser på meg, nå jeg blir nervøs.

– Var det det du også lærte, Mahmoud? Skal du også si du er født i feil kropp? Svar meg, oie! Jævla tullballfolk! Skal jeg bytte navnet ditt til Mahmouda, hæ, Mahmoud? Skal alle dere bli transer nå? Hva skal jeg svare? Jeg er redd for karen. Tenk om han banker dritten ut av oss. Jeg bare ser ned i gulvet. Jeg forstår han er i sjokk, alle hadde fått sjokk. Det er ikke hver dag du hører sønnen din vil bli dattera di. Men han tar jo heelt av. Det er som om har lyst til å drepe oss, og så drepe seg selv etterpå. Sånn som man leser om i avisa, sånn med overskrift «familietragedie på østkanten». Jeg tenker snart han tenner på oss alle sammen eller noe sånt. Æresdreper oss! Og så han skal sikkert skrive et brev til onkel hvor han forklarer alt, som onkel ji leser etter cricketkampen er over. – Zubaida, du, duuuu har gjort han til jente. Når folka kommer til å le av deg ute på gata, da kommer du til å angre. Han lille ... transen! Jævla ... jæævla transe uten ære! Hvilket ansikt skal jeg vise til folk? Uekte barn! Jeg er respektert blant de andre taxisjåførene, blant ... blant de andre pakistanerne Folk kjenner meg. De vet hvem jeg er. Alt jeg har jobbet for hele livet, skal dere ødelegge nå! Jævler! Jeg er bare omgitt av idioter, idiooooter hele gjengen! Lenge mamma har stått stille og hørt på. Men etter siste setningen til pappa, jeg tror den derre 8. mars kicker inn, as, kvinnekamp og hele pakka! Ålløø, du vil ikke vite, engang! Det er som om jeg mister ballene mine, men jeg finner dem raskt igjen, for nå, mamma, kjære mamma, får på rage mode, mann. Hun reiser seg opp. Bruuur. Hun dama der er klar for knockout, mann! Hun RAGER! – Hold kjeften din, Maqsood! Lukk munnen din, og hold den lukket! Og så hun bare: Vurderingseksemplar – Hele livet har du bare jobbet, jobbet og jobbet. Lagd dine planer om ditt og om datt. Det har aldri blitt noe av de drittplanene dine! Aldri har du sett barna dine, aldri har du gitt dem tid! Du bare forventer av dem at de skal danse etter din pipe! Nåde deg om du kaller sønnen min for de stygge tinga du kalte han. Han har rett på like mye respekt som alle andre. Nå har jeg hørt nok tullprat fra DEG! Slutt med drittoppførselen din! Hun tar kort pause: – Hvis jeg hører sånn dritt fra deg igjen, så pakker jeg sakene mine oooog barnas, drar til krisesenter, og denne gangen tuller jeg ikke med deg, Maqsood, sånn som du er vant til at jeg gjør. Jeg drar fra deg! Da kan du finne deg en eller annen jævla kusine,

OPPGAVER

som er ugift, dem er det mange av i slekta di, som du er så opptatt av, også får du, mora di, faren din og søstrene dine psykisk terrorisere henne, for at HUN skal gi deg barn! Dere er drittfolk, hele gjengen! Jeg advarer deg, hvis du kommer mellom meg og barna mine, så melder jeg deg til politiet for psykisk vold. Og du får ikke lov til å nærme deg dem, engang. Da får du sitte i den jævla drosja di og ... og ... Hun tar en veldig kort pause før hun roper høyt: – KLØ DEG I BALLENE! Pappa holder heelt kjeft og hører på, jeg ser ned på gulvet om ballene hans har falt ned, men jeg finner ingen baller der. Bro, jeg sverger på mor, far, morfar og farmor, bro, mamma vet hvordan man skal spille spillet. Hun vet hvordan damene skal bli behandla i Norge. Det er ikke noe syrekasting og æresdrap her! Her du må oppføre deg, hvis ikke, du mister til og med retten til å møte barna dine! Damene her vet hvor fucka menn kan være i hodet. Norske damer, de har kjempa for sine rettigheter, bro! De liker ikke at menn skal ta kontroll og prøve å bestemme alt! Først jeg satt, men nå jeg står oppreist ved siden av mamma. Lillebror også reiser seg opp automatisk. Pappa har ikke så mye å si. Ållø, hele livet pappa sa til oss: «Stå med rett rygg», nå vi står med rett rygg, men vi står med rett rygg i en situasjon han ikke liker. Karma kan være bitch! Nå pappa står der, med knust tekopp ved siden av seg og avisa lukket igjen. Alle ser på alle i stillhet. Fra Hør her’a!, 2020 23 Hvem er hvem i familien? Vurderingseksemplar Tolk teksten og kombiner personene med riktig karakteristikk:

mamma pappa jeg-person lillebror onkel

er cricketinteressert – er taxisjåfør – er nettbretteier – er såpeoperainteressert – er forståelsesfull og åpen – er en som savner og elsker hjemlandet sitt – er en som passer på at regler blir fulgt i familien – føler seg utilpass i egen kropp – er opptatt av venner – fornekter sannheten – vil hjelpe broren – liker klær og sminke – er livredd og sint – står opp for familien – synes pappa får som fortjent 24 Diskuter i klassen. Hvorfor reagerer pappa som han gjør, tror dere?