Shaun Tan – Fortellinger fra indre by

FØR DU LESER

Se nøye på illustrasjonene. Sammenlign bildene av sauen og bildene til teksten om papegøyen. Hva legger du merke til? Er dyrene til for seg selv eller for oss mennesker? Diskuter i klassen. Klarer menneskeheten å ta vare på dyr på en skikkelig måte?

Fortellinger fra indre by

Shaun Tan

Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

«Ha respekt for sauen», sa læreren vår. «Vi skylder den så mye.

Ulla som holder oss varm, kjøttet som gjør oss mette, selv melken, beina og huden, alt er mer verdt for denne byen enn gull.» Og respekt for den hadde vi, der vi stilte oss på rekke og byttet på å legge et øre inntil den varme, ullete kroppen som skalv av dyrisk liv, noe langt større enn noen skoletime. Vi hvisket ordene vi hadde lært oss utenat og lot den innestengte lukten av regnvasket ull fylle nesene våre. Men det var ikke nok til å blokkere den harske brisen som rullet inn fra havnen: det gigantiske krøtterskipet som lastet mot en dårlig timet østavind. Vi visste at alle kom til å stresse for å få klesvasken ned fra snoren, avlyse utendørsmiddager, kveldsturer, terrassefester, utendørs svømmeturer. Den var så forferdelig, selv med alle klasserommets vinduer lukket. Takk og lov for at det ringte ut. «Ha respekt for sauen!» ropte læreren mens vi styrtet ut av rommet, stemmen hans var desperat, bristende. Vi prøvde hardt å tenke på noe annet, noe godt, som den enkle gleden ved å slippe hjemmelekser, da vi forlot ham der mens han klemte den stakkars sauen. Folk som ikke lever med papegøyer, stiller alltid det samme spørsmålet til dem som gjør det: Kan papegøyen din snakke? Det er fordi mennesker elsker snakking. Fra vugge til grav er tilværelsen vår målt, justert, uthevet av ord, og det å høre et annet dyr si dem tilbake til oss er intet mindre enn en sann fryd. Kan vi kalle det språk? Eller bare en slags selskapslek? Kanskje det ikke spiller noen rolle. Kanskje det er nok å kjenne at vi ikke er fullstendig alene i vår pussige lille verden av ord mens vi snurrer gjennom det store, mørke universet. Og det er grunnen til at folk – folk som ikke lever med papegøyer – alltid vil vite om en papegøye kan snakke. Folk som ikke lever med papegøyer, spør alltid om en papegøye Vurderingseksemplar kan gjøre triks. Det er fordi mennesker elsker triks. Og det gjør tilfeldigvis papegøyer også. Med føttene kan de gjøre nesten alt det et menneske kan, og har dobbelt så mange motstilte tomler. Og mens våre egne skrøpelige munner knapt kan knekke en nøtt, er et papegøyenebb et ingeniørkunstens mirakel: en genial krok-ogmeisel-skrustikke smidd i de tordnende reptilers æra, med all den følsomhet og eleganse som mangler i en håndverkers verktøykasse. I et alternativt univers av geologiske krumspring kunne det fort ha vært papegøyer som bygget store teknologiske imperier og holdt primater som kjæledyr, trente dem opp til å snakke papegøysk, gjøre papegøyetriks ... om de i det hele tatt hadde utviklet slike sære og unødvendige interesser.

OPPGAVER

Folk som ikke lever med papegøyer, vil alltid undre seg over det familiære ved intelligensen deres, den lekne nysgjerrigheten, de vennlige ansiktene som stråler av tenksomhet og vitende smil, de antropomorfe små sjelene deres. Se hvordan de beveger føttene i takt med musikken! Hvordan de legger hodet på skakke! De er akkurat som deg og meg! Det sier folkene som ikke lever med papegøyer. Når det gjelder oss, folkene som lever med papegøyer, ser vi ingen slik refleksjon i naturens speil. Bak de små, livlige øynene som stirrer så intenst inn i middagssolen uten å vike, klikker en forhistorisk aritmetikk som ikke slipper noen inn. Når den er lykkelig, vil en papegøye gnisse rasende med nebbet sitt. Den biter oss med så mye kjærlighet at vi blør, og de mest hengivne offergavene leveres som oppkast. Og selv for slike inverterte uttrykksmåter er disse sjåvinistisk menneskelige ordene – «lykke», «raseri», «hengivenhet» – bare meningsløst støv i vinden. De er ingenting sammenlignet med skriket til en papegøye, som skålder trommehinnene våre som en morgenbønn tatt rett ut av juratiden, uten rom for tolkning eller svar. En papegøye ber ikke om noen av delene. En papegøye har allerede stjålet maten vår, gjort fra seg på skulderen vår og fløyet av gårde for å finne noe mer interessant. Men når den samme papegøyen kommer tilbake, lener seg inn mot ansiktet vårt for å plukke på hår og øyebryn – vår stakkarslige versjon av fjær – gjør den det med slik overraskende ømhet. Kan vi kalle det kjærlighet? Ja, la oss kalle det kjærlighet. Papegøyen vil ikke ha noe imot det, den vil la oss tenke hva vi vil. Dens hjerte vibrerer mot kinnet vårt som ørsmå jungeltrommer, jorden snurrer nok en gang på sin milliard-års-akse, og vi tenker stille for oss selv: For et merkelig privilegium det er å være her og leve med en papegøye. Vurderingseksemplar

Fra Fortellinger fra indre by, 2019. Oversatt av Hilde Matre Larsen

35 Jobb alene eller sammen med noen om oppgavene. a Shaun Tan er opptatt av å forsvare livet på jorda. Finn eksempler på dette. b Finn eksempler på at Shaun Tan kritiserer menneskene. c Hvilken av tekstene likte du best? Begrunn svaret. 36 Skriv et kort portrett av Shaun Tan som kunstner og forfatter. Legg også til noen biografiske data. Du skal si noe om både illustrasjonene og tekstene hans, i tillegg til å fortelle om livet hans.