Historien om litteraturen

Den eldste litteraturen (3000 fvt.–500 evt.) Den aller første litteraturen handler om de store tingene; om guder, helter og hvordan verden ble til. Særtrekk Vurderingseksemplar • Muntlige tradisjoner • Myter og fortellinger • Usikkert opphav

Tekster • Gilgamesj • Midas Gullkongen • Bergprekenen

Middelalderen og norrøn litteratur (500–1500) Middelalderen varte i tusen år, fra 500 til 1500, og perioden var preget av Gud, kristendommen, pest og kriger. Særtrekk Vurderingseksemplar • Guddommelige motiver • Komedie og tragedie • Få kunne lese og skrive Tekster • Voluspå, ukjent opphav • Kongesagaene, av Snorre Sturlason • Den guddommelige komedie (ca. 1320), av Dante Alighieri

Renessansen (1400–1600) Johann Gutenberg oppfant trykkekunsten, og bøker ble lettere å produsere. Flere og flere får muligheten til å lese. Særtrekk • Oppdagelser • Mennesket i sentrum • Biografier Vurderingseksemplar

Tekster • Hamlet, av William Shakespeare • Don Quijote, av Miguel de Cervantes Saavedra • Essays, av Michel de Montaigne

Barokken (1600-tallet) Hvis forfatterne i barokken hadde hatt tastatur, hadde de brukt caps lock og utropstegn. Barokken er tiden for store kontraster som liv og død, lys og mørke, himmel og jord. Særtrekk • Store kontraster • Spenning mellom jord og himmel Vurderingseksemplar • Carpe diem: grip dagen! Tekster • Det tapte paradis, av John Milton • Sjælens Sang-Offer, av Dorothe Engelbretsdatter • Nordlands trompet, av Petter Dass

Klassisismen (1700-tallet) Antikken lever videre! Antikkens kunst ble sett på som et klassisk mønster for hvordan kunsten burde være. Derfor kaller vi perioden klassisismen. Særtrekk • Én handling, ett døgn, ett sted • Opplysning og informasjon Vurderingseksemplar • Menneskerettigheter

Tekster • Niels Klims underjordiske reise, av Ludvig Holberg • Gullivers reiser, av Jonathan Swift • Den innbilt syke, av Molière

Romantikken (1800–1850) I romantikken ble kunstneren sett på som et geni. Og geniet skulle skape kunst uten så mange gamle regler og mønstre. Særtrekk • Store følelser • Det guddommelige i naturen • Mystisk og overnaturlig Vurderingseksemplar Tekster • Prinsessen som ingen kunne målbinde, skrevet ned av Asbjørnsen og Moe • Skabelsen, Mennesket og Messias, av Henrik Wergeland • Faust, av Johann Wolfgang von Goethe

Realismen (1850–1890) Ny styreform innføres i landet. De folkevalgte medlemmene av Stortinget skulle bestemme hvem som satt i regjering, og ikke Kongen. Sånn er det også i dag. Særtrekk • Demokrati i fokus • Samfunnskritikk i litteraturen Vurderingseksemplar • Romanen

Tekster • Et dukkehjem, av Henrik Ibsen • Amtmandens Døttre, av Camilla Collett • Hellemyrsfolket, av Amalie Skram

Modernisme og tradisjon (1890–1960) Et Skrik, det ubevisste sjeleliv og to verdenskriger. Denne perioden favner mye, og litteraturen eksperimenterer med både form og innhold. Tradisjonen lever videre, men skal utfordres. Særtrekk • Fornuften råder • Menneskets indre Vurderingseksemplar • Eksperimentere Tekster • Sult, av Knut Hamsun • Is-slottet, av Tarjei Vesaas • Kristin Lavransdatter, av Sigrid Undset

1960-tallet til i dag Eksperimentene fortsetter, og litteraturen skal både være enkel og samfunnskritisk. Ikke nok med det, litteraturen skal si noe om litteratur, og på den måten speile seg selv. Særtrekk • Bryter med tradisjonen og plukker den opp igjen • Samfunnsdebatt Vurderingseksemplar • Ny-enkelhet

Tekster • Tale for loffen, av Jan Erik Vold • Naiv.Super., av Erlend Loe • Arv og miljø, av Vigdis Hjorth