Henrik Ibsen – En folkefiende

FØR DU LESER

Hva er viktigst, økonomisk vekst eller miljøvern? Hva kjennetegner dramasjangeren?

En folkefiende

Henrik Ibsen

Første akt (Utdrag)

DOKTOR STOCKMANN. Denne badeanstalt, som kalles for byens pulsåre, og byens livsnerve og – og fanden vet, hva det er for noe alt sammen –

BILLING. «Byens bankende hjerte» har jeg en gang i en festlig stund tillatt meg å –

DOKTOR STOCKMANN. Å ja, det også. Men vet De så, hva det i virkeligheten er, dette store, prektige, lovpriste badeanlegg, som har kostet så mange penge, – vet De hva det er? HOVSTAD. Nei, hva er det da for noe? FRU STOCKMANN. Ja, hva er det da? DOKTOR STOCKMANN. Hele badet er en pesthule. PETRA. Badet, far! FRU STOCKMANN. (på samme tid) Vårt bad! HOVSTAD (likeså). Men, herr doktor –BILLING. Aldeles utrolig! DOKTOR STOCKMANN. Hele badeanstalten er en kalket forgiftig grav, sier jeg. Sunnhetsfarlig i aller høyeste grad! Alle disse uhumskhetene oppe i Mølledalen, – alt dette her, som lukter så fælt, – det infiserer vannet i spisningsrørene til brønnhuset; og dette samme fordømte giftige smuss siver også ut i stranden –HORSTER. Der hvor sjøbadene ligger? DOKTOR STOCKMANN. Nettopp der. HOVSTAD. Hvorav vet De nu alt dette så visst, herr doktor? DOKTOR STOCKMANN. Jeg har undersøkt forholdene så samvittighetsfullt som tenkes kan. Å, jeg gikk lenge og hadde en Vurderingseksemplar mistanke om noe slikt. I fjor inntraff her en del påfallende sykdomstilfeller blant badegjestene, – både tyføse og gastriske tilfeller –

FRU STOCKMANN. Ja, det gjorde der jo også.

DOKTOR STOCKMANN. Den gang trodde vi at de fremmede hadde ført smitten med seg; men siden, – i vinter, – kom jeg på andre tanker; og så ga jeg meg til å undersøke vannet så godt det lot seg gjøre.

FRU STOCKMANN. Det er altså det, du har hatt så travelt med!

DOKTOR STOCKMANN. Ja du kan nok si jeg har hatt travelt,

Katrine. Men her mangler jeg jo de fornødne vitenskapelige hjelpemidler; og så sendte jeg prøver både av drikkevannet og av

sjøvannet inn til universitetet for at få en eksakt analyse av en kjemiker. HOVSTAD. Og den har De nu fått? DOKTOR STOCKMANN (viser brevet). Her har jeg den! Der er påvist tilstedeværelsen av forråtnede organiske stoffer i vannet, – infusorier i mengdevis. Det er absolutt skadelig for sunnheten enten det nu brukes innvortes eller utvortes. FRU STOCKMANN. Det var da en guds lykke, at du kom efter det i tide. DOKTOR STOCKMANN. Ja det må du nok si. /.../ Annen akt (Utdrag) FRU STOCKMANN. God morgen, svoger! Hvorledes står det til? BYFOGEDEN. Jo takk; så-så. (til doktoren) Jeg mottok i går efter kontortid en avhandling fra deg betreffende vannforholdene ved badeanstalten. DOKTOR STOCKMANN. Ja. Har du lest den? BYFOGEDEN. Jo, jeg har. DOKTOR STOCKMANN. Og hva sier du så til den sak? BYFOGEDEN. (med et sideblikk). Hm –FRU STOCKMANN. Kom, Petra. (Hun og Petra går inn i værelset til venstre.) BYFOGEDEN (efter et opphold). Har det vært nødvendig å drive alle disse undersøkelser bak min rygg? DOKTOR STOCKMANN. Ja, så lenge jeg ikke hadde absolutt visshet, så –BYFOGEDEN. Og den mener du altså du nu har? DOKTOR STOCKMANN. Ja, det har du da vel selv overbevist deg om. BYFOGEDEN. Er det din hensikt å fremlegge dette aktstykke for badebestyrelsen som et slags offisielt dokument? Vurderingseksemplar DOKTOR STOCKMANN. Ja vel. Noe må der jo gjøres ved saken; og det fort. BYFOGEDEN. Du bruker, som sedvanlig, sterke talemåter i din avhandling. Du sier blant andet at det vi byr våre badegjester, er en permanent forgiftelse. DOKTOR STOCKMANN. Ja men, Peter, kan det da betegnes annerledes? Tenk deg bare, – forgiftet vann både til innvortes og utvortes! Og det til stakkars sykelige mennesker, som tyr til oss i god tro, og som betaler oss i dyre domme for å få sin sunnhed igjen! BYFOGEDEN. Og så kommer du i din deduksjon til det resultat at vi må bygge en kloakk som kan oppta de postulerte

uhumskheter fra Mølledalen, og at vannledningen må legges om.

DOKTOR STOCKMANN. Ja, ved du da nogen annen utvei? Jeg vet ingen.

BYFOGEDEN. Jeg gjorde meg i formiddag et ærend inn til stadsingeniøren. Og så brakte jeg – sånn halvt i spøk – disse foranstaltninger på bane som noe vi kanskje burde ta under overveielse en gang i fremtiden.

DOKTOR STOCKMANN. En gang i fremtiden!

BYFOGEDEN. Han smilte av min formentlige ekstravaganse – naturligvis. Har du gjort deg den uleilighet å tenke på hva de foreslåtte forandringer ville komme til å koste? Efter de opplysninger jeg mottok, ville utgiftene rimeligvis løpe opp i flere hundre tusen kroner. DOKTOR STOCKMANN. Skulle det bli så dyrt? BYFOGEDEN. Ja. Og så kommer det verste. Arbeidet ville medta et tidsrom av minst to år. DOKTOR STOCKMANN. To år, sier du? To hele år? BYFOGEDEN. Minst. Og hva skal vi så gjøre med badet imens? Skal vi lukke det? Ja, det ville vi bli nødt til. Eller tror du kanskje noen ville søke hit til oss når det rykte kom ut at vannet skulle være sunnhetsfarlig? DOKTOR STOCKMANN. Ja men, Peter, det er det jo. BYFOGEDEN. Og så alt dette nu, – nettopp nu, da anstalten er i oppkomst. Nabobyene har også visse betingelser for å kunne bli søkt som badesteder. Tror du ikke at de straks ville sette seg i aktivitet for å dra hele strømmen av fremmede til seg? Jo, ganske upåtvilelig. Og så sto vi der; vi måtte rimeligvis nedlegge hele den kostbare anstalt; og så hadde du ruinert din fødeby. DOKTOR STOCKMANN. Jeg – ruinert –! BYFOGEDEN. Det er blott og bart gjennem badet at byen har noen nevneverdig fremtid for sig. Det innser du visst like så godt Vurderingseksemplar som jeg.

DOKTOR STOCKMANN. Men hva har du da tenkt at der skulle gjøres?

BYFOGEDEN. Jeg har ikke av din avhandling kunnet overbevise meg om at vannforholdene ved badet er så betenkelige som du fremstiller dem.

DOKTOR STOCKMANN. De er snarere verre, du! Eller de blir det iallfall til sommeren når varmen kommer i været.

BYFOGEDEN. Som sagt, jeg tror du overdriver betydelig. En duelig læge må vite å treffe sine forholdsregler, – han må forstå å forebygge skadelige innvirkninger og å avhjelpe dem hvis de aldeles øyensynlig skulle gjøre seg gjeldende.

DOKTOR STOCKMANN. Og så –? Hva videre –? BYFOGEDEN. Den etablerte vannforsyning ved badet er nu en gang et faktum og må selvfølgelig behandles som et sådant. Men rimeligvis vil direksjonen i sin tid ikke være utilbøyelig til å ta under overveielse hvorvidt det med overkommelige pekuniære offere skulle være mulig å få innført visse forbedringer. DOKTOR STOCKMANN. Og en sånn underfundighet tror du jeg noensinne går inn på! BYFOGEDEN. Underfundighet? DOKTOR STOCKMANN. Ja, det ville være en underfundighet, – et bedrageri, en løgn, en likefrem forbrytelse mot almenheten, imot hele samfunnet! BYFOGEDEN. Jeg har, som bemerket, ikke kunnet tilegne meg den overbevisning at der er noen overhengende fare på ferde. DOKTOR STOCKMANN. Jo, du har! Det er umulig annet. Min fremstilling er så slående sann og riktig, det vet jeg! Og du skjønner det meget godt, Peter; men du vil bare ikke være ved det. Det var deg som fikk drevet igjennem at både badebygningene og vannverket ble lagt hvor de nu ligger; og det er det, – det er dette forbannede misgrep som du ikke vil innrømme. Pytt, – tror du ikke jeg gjennemskuer deg? /.../ BYFOGEDEN. Ja, dessverre, det gjør du, uten at du selv vet av det. Du har et urolig, stridbart, opprørsk sinn. Og så din ulykksalige hang til å skrive offentlig om alle mulige og umulige saker. Aldri så snart får du et innfall, – straks skal du skrive en avisartikkel eller en hel brosjyre om det. DOKTOR STOCKMANN. Ja, men er det da ikke en statsborgers plikt å meddele seg til almenheten, når han har fanget en ny tanke! BYFOGEDEN. Å, almenheten behøver slett ingen nye tanker. Vurderingseksemplar Almenheten er best tjent med de gamle, gode, anerkjente tanker den allerede har. DOKTOR STOCKMANN. Og det sier du sånn likefrem! BYFOGEDEN. Ja, en gang må jeg dog tale likefrem med deg. Hittil har jeg søkt å unngå det, da jeg vet hvor irritabel du er; men nu må jeg si deg sannheten, Tomas. Du gjør deg ingen forestilling om, hvor meget du skader deg selv ved din fremfusenhet. Du beklager deg over autoritetene, ja, over selve regjeringen, – river ned på den sågar, – påstår at du er blitt tilsidesatt, forfulgt. Men kan du vente deg annet, – en så besværlig mann, som du er. DOKTOR STOCKMANN. Hva nu, – er jeg besværlig også?

BYFOGEDEN. Ja, Tomas, du er en meget besværlig mann å arbeide sammen med. Det har jeg fått føle. Du setter deg ut over alle hensyn; du synes rent å glemme at det er meg du kan takke for posten her som badelæge –DOKTOR STOCKMANN. Den var jeg selvskrevet til! Jeg og ingen annen! Jeg var den første som så at byen kunne bli et blomstrende badested; og jeg var den eneste som så det den gang. Jeg sto alene og stred for tanken gjennem mange år; og jeg skrev og skrev –BYFOGEDEN. Unektelig. Men den gang var ennu ikke det rette tidspunkt for hånden; nå, det kunne jo du der oppe i din avkrok ikke bedømme. Men da så det betimelige øyeblikk kom, da tok jeg – og de andre – saken i vår hånd –

OPPGAVER

Fra En folkefiende, 1882 4 Jobb alene eller sammen med noen, og analyser og diskuter teksten. Hvilke argumenter bruker Dr. Stockmann for at de bør være åpne om det forurensede vannet i badeanstalten? Hvilke motargumenter bruker byfogden? Hvem handler riktig, Byfogden eller Dr. Stockmann? 5 Pek på sjangertrekk fra dramasjangeren. Diskuter i klassen. 6 Er denne teksten aktuell i dag? Skriv et kort notat. 7 Gå sammen i grupper og spill dramaet. Fordel rollene: Dr. Stockmann, fru Stockmann, Hovstad, Billing, Horster, Petra og Byfogden. 8 Skriv et kort forfatterportrett av Henrik Ibsen, som du illustrerer.Vurderingseksemplar